Fredagshilsen med musikkbransjens røffeste dame!

P!nk. Ordet skaper assosiasjon til en søt farge, men det rommer så mye mer. Dette er artistnavnet til ei dame med bein i nesa, og med bena godt plantet på jorden. Jeg liker henne- ingen tvil om det. Jeg liker henne fordi hun er den hun er, og for det hun står for. Pink er en kontroversiell kvinne, som ikke vil sammenlignes med andre artister med primadonnanykker. Hun er seg selv på sin rå og røffe måte, og vil ikke sees på som en "babe". Det er helt rått hvordan denne damen kan kombinere det barske maskuline uttrykket med det vakre feminine. Sangene og tekstene hennes vekker oppsikt, og har betydninger mange artister ikke tør identifisere seg med. Første sangen i listen forteller mer enn hva jeg kan fortelle om denne damen, så ta en titt, og lytt til teksten.

En kvinne er en kvinne, er en kvinne. Er det det? Er vi det svake kjønn?

Slå deg løs, dropp idealene og vær deg selv. Løft glasset og skål for alle som ikke er som alle andre.

Hun harselerer med filmspråket, bruker et røft muntlig språk, og forteller enda mer gjennom videoene sine. Kjenner du igjen noen av filmene hun har brukt som uttrykk her tro..?

Du er perfekt - uansett.

Noen ganger føles livet rett og slett sånn. -Som en pille som egentlig skal gjøre deg bedre, men rett og slett gjør deg syk isteden. Noen mennesker har også denne effekten, men heldigvis er de i fåtall.

Bryt grensene, tøy reglene og lev!

Alle sangene hennes har et budskap, og denne er vel den mest politiske hun har skrevet. Dear Mr. President.

Alecia Beth Moore er det egentlige navnet hennes, født 8. september 1979. Som 18 åring kom hun rett fra gaten, og inn i musikkbransjen. Allerede da var hun seg bevisst at hun ikke var noen nikkedokke som kunne hunses rundt. Tekstene skriver hun selv, og de handler om det hun opplever gjennom eget liv, og det hun ser rundt seg. Som hun selv sier er alle albumene et bilde av henne selv, og publikum ser henne vokse og gro i takt med musikken. Hun er trøbel for mange, og vet det selv. Dette har hun jo glatt uttrykt via denne sangen.

En opprører i musikkbransjen er hun så absolutt, og jeg digger det rått. Hun er en stor motspiller til de dukkelignende artistene som er formet av bransjen for å passe inn hos publikum. Hun rekker tunge til "den perfekte verden", og skaper dissorden og galskap. Jovisst er hun en dame som skaper liv og røre med en krass og ærlig tunge.

I dag legger jeg håret i strittende folder og hyller denne damen, mens jeg danser i takt med musikken på full guffe. God fredagsgalskap! =D