7. feb. 2011

På eventyr i Brummundal

Det var en gang tre generasjoner som skulle prøve lykken i Brummundal. Huldra, Råtassen, mellomste barn i huset, svigerforeldrene til Huldra og to firbente trengte seg sammen i den firhjulte doningen som skulle bære de til målet og startet sin ferd. Ferden gikk langt og lengre enn langt, til  Fabergshagen gård i Brummundal, der Råtassen som sønn av sin mor skulle få seg stasklær. Langt der ute på landet klatret doningen opp en bratt bakke på myke gummihjul, og det første som møtte blikket deres var en vakker flokk med skogens dyr. Hjorten bodde nemlig der oppe på toppen av bakken, i en diger innhegning godt med stell.


Vel fremme steg de ut av bilen, og ble møtt med smil og faste håndtrykk. De firbente måtte pent sitte i doningen til oppdraget var utført. Her var et drømmeslott av et tømmerbygg! Med vennligsinnede drager på alle kanter, lokket det den lille flokken inn i varmen. Her var det hjerterom og husrom opp låvebroen, og flokken steg inn i eventyret.





Bamsebrakar hilste stille velkommen. Den er ikke farlig, bare man går varlig.
Fordumse ulvehyl hang på veggen, og reven rasker ikke lenger over isen.




Tidløst og tidvist, og det fordumse fortsatte å blende linsen til Huldra.




Historier fra fjern og nær var samlet her. Huldra sukket i sjelen, og lagret med blikket.


Det lille følget fortsatte sin ferd opp trappen. Der hilste andre underlige eventyrfigurer velkommen, sammen med møbler og drakter i alle former og fasonger. Skredderen i slottet hadde tilhold her, og bød på varm drikke, og underlige historier om alskens folkedrakter.


Bunad for menn skiltet de med, men den vakreste drakten som finnes for en kvinne var også tilstede. Øynene glødet, og ørene vibrerte.




Det lille følget satte seg lutter øre ned, mens Råtassen og skredderen startet sitt. Mannsbunad fra Gudbrandsdalen var stasklærne Råtassen skulle ha, og prøvingen kunne begynne.



Mens karslingene snakket og diskuterte, løp Huldra sitt blikk i alle kroker av loftet på slottet.




Lang eller kort jakke? Brokade eller rutet vest? Valgene var mange, men etter litt prøving og feiling, falt valget sånn nesten naturlig på dette settet med stasklær.



Huldra ble målbundet selv da hun skulle gjøre sitt fornødne.
Hun lusket seg ut mens de andre konverserte, for skogens dyr lokket der oppe på kollen.







Etter to timer til gards var det på tide å vende ferdaføttene hjemover. De firbente fikk lufte seg og hilse på skredderen, og Huldra tok stille farvel med både fredsommelige drager og dyra på kollen.



De tre generasjonene steg igjen inn i doningen, på vei den lange ferden hjem.
-Og Råtassen? Ja han vender nesen tilbake igjen så han blir staselig festkledt til folkefest i mai.



Så red de alle stille og fredelig inn i solnedgangen.

Snipp, snapp snute..?
Nei eventyret er aldeles ikke ute. ;)


13 kommentarer:

Namaste (jeo74) sa...

Så hærlig å skriva det som et eventyr vennen :o)

Masse nydelige bilder, kan godt forstå at du blei fascinert ja...
*sukk*
Så fiiiin Råtassen blir og da!
Nei, eventyret e så visst ikkje ute, det har såvidt begynt...

Skikkelig god måren klem herfra

Hjemme hos meg sa...

For et fint eventyr ;)
Herlige bilder du viser!

Bra eventyret ikke er ute da ;)

Klem Anette

EllenSand sa...

WOW! For et eventyrsted. Så mange vakre ting og tang. Og den drakten med lilla bånd var bare utrolig vakker. Sukk... Nesten så jeg får lyst til å kaste sunnmørsbunaden ut av vinduet. Men da tror jeg mamman min hadde klikka fullstendig.
Ellen :)

Mie sa...

For et deilig vintereventyr! Bunad er virkelig STAS! Jeg fikk min sunnmørsbunad til konfirmasjonen, men den har krympet noe forskrekkelig mye siste årene (må være alt regnværet i Bergen som gjør det...*kremt*) så nå henger den hos min mor i en liten bygd ved Ålesund og venter på skredder...sukk. *♥*

Trollmora sa...

Den lille festdrakten der var bare helt overvudunderlig! Råtassen blir skikkelig stas-kar i bunad og jeg lurer på..... skal dere giftes? Koselig å "se" deg tilbake i blogglandia igjen... jeg sjekker deg ofte men du har vel nok av ting å styre med i det virkelige liv :)
Giveaway inne hos meg forresten.... skynd deg å skriv deg opp :)
Og du? Jeg er så spent på hvordan det gikk hos Juritzen?

Anonym sa...

Bestemoooor og yngvar jo :D jeg likte den lilla folkedrakten.. den var sykt fin :D

Martilie sa...

For et fantastisk sted - skjønner du ble betatt :)
Og fantastisk bra skrevet - du må da ha en forfatter i magen! :)

Råtassen ble staselig!

Ha en skjønn kveld - og ny uke!

Klem fra Tove

Hjemme hos meg sa...

Hei igjen!
Gøy du vil være med på give awayen min :)
Lykke til!
Jeg blir så glad når noen slår kollbøtte for meg ;) Skjer ikke akkurat ofte- haha!

Klem Anette

Frøken Anker sa...

Det var vist den lille H.C.Andersen, der viste sit ansigt. Sikke et dejligt eventyr. Og meget smukke billeder. Har I stadig sne?

Du er med i min ZINK AWAY :-)

Hav en dejlig tirsdag
Birgitte

Huldra sa...

Håper jeg har svart alle inne hos seg selv, men legger like gjerne inn et lite svar her også. :)

Jovisst var det et realt eventyrland, og jeg storkoste meg. Å skrive det som en eventyrfortelling kom av seg selv natten før. Joda, hodet tumler litt for mye idèt jeg legger det på puten, men da lagrer jeg det som popper opp, og plukker det frem igjen dagen etter.

Bunader er herlig! Selv har jeg kun en Sparkjøp drakt, og må si jeg ikke helt liker å bruke den. Sååå upersonlig! Derfor har jeg bestemt meg for å lage en egendesignet stakk som kommer til å stå i stil med Råtassen sin bunad, og som er inspirert av en kåpe jeg har fått av svigermor fra Romarheim design. Det kommer nok et eget innlegg med tiden- når jeg bare har stoffene klare og får kommet i gang. Stoffet som er brukt i kåpen er allerede i hus, for herlige Frøydis som driver Romarheim har vært så snill og solgt meg det samme stoffet som er dekoren på kåpen. Gleder meg til å sette i gang med dette prosjektet. :)

Hei og hopp (og en liten kolbøtte? ;) ) fra Huldra. :)

Bare Mio sa...

Fantastisk, er det rart jeg blir trollbundet når du skriver?
Du skriver så bra og jeg er glad eventyret ikke er ute for da skriver du mer.
Nydelige bilder fra et vakkert sted.
Og for en nydelig bunad Råtassen får.
Så koselig å få besøk av deg og kaffekoppen.
Blir ikke så mye blogging og kommentarskriving for tiden.

Klem Mio

Anonym sa...

hei hva heter den lilla festdrakta ? og vet du prisen.

Huldra sa...

Heisan. :)

Det er en Telemarkstakk, men jeg vet dessverre ikke prisen.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...