På eventyr i Brummundal

Det var en gang tre generasjoner som skulle prøve lykken i Brummundal. Huldra, Råtassen, mellomste barn i huset, svigerforeldrene til Huldra og to firbente trengte seg sammen i den firhjulte doningen som skulle bære de til målet og startet sin ferd. Ferden gikk langt og lengre enn langt, til  Fabergshagen gård i Brummundal, der Råtassen som sønn av sin mor skulle få seg stasklær. Langt der ute på landet klatret doningen opp en bratt bakke på myke gummihjul, og det første som møtte blikket deres var en vakker flokk med skogens dyr. Hjorten bodde nemlig der oppe på toppen av bakken, i en diger innhegning godt med stell.

Vel fremme steg de ut av bilen, og ble møtt med smil og faste håndtrykk. De firbente måtte pent sitte i doningen til oppdraget var utført. Her var et drømmeslott av et tømmerbygg! Med vennligsinnede drager på alle kanter, lokket det den lille flokken inn i varmen. Her var det hjerterom og husrom opp låvebroen, og flokken steg inn i eventyret.

Bamsebrakar hilste stille velkommen. Den er ikke farlig, bare man går varlig.

Fordumse ulvehyl hang på veggen, og reven rasker ikke lenger over isen.

Tidløst og tidvist, og det fordumse fortsatte å blende linsen til Huldra.

Historier fra fjern og nær var samlet her. Huldra sukket i sjelen, og lagret med blikket.

Det lille følget fortsatte sin ferd opp trappen. Der hilste andre underlige eventyrfigurer velkommen, sammen med møbler og drakter i alle former og fasonger. Skredderen i slottet hadde tilhold her, og bød på varm drikke, og underlige historier om alskens folkedrakter.

Bunad for menn skiltet de med, men den vakreste drakten som finnes for en kvinne var også tilstede. Øynene glødet, og ørene vibrerte.

Det lille følget satte seg lutter øre ned, mens Råtassen og skredderen startet sitt. Mannsbunad fra Gudbrandsdalen var stasklærne Råtassen skulle ha, og prøvingen kunne begynne.

Mens karslingene snakket og diskuterte, løp Huldra sitt blikk i alle kroker av loftet på slottet.

Lang eller kort jakke? Brokade eller rutet vest? Valgene var mange, men etter litt prøving og feiling, falt valget sånn nesten naturlig på dette settet med stasklær.

Huldra ble målbundet selv da hun skulle gjøre sitt fornødne.

Hun lusket seg ut mens de andre konverserte, for skogens dyr lokket der oppe på kollen.

Etter to timer til gards var det på tide å vende ferdaføttene hjemover. De firbente fikk lufte seg og hilse på skredderen, og Huldra tok stille farvel med både fredsommelige drager og dyra på kollen.

De tre generasjonene steg igjen inn i doningen, på vei den lange ferden hjem.

-Og Råtassen? Ja han vender nesen tilbake igjen så han blir staselig festkledt til folkefest i mai.

Så red de alle stille og fredelig inn i solnedgangen.

Snipp, snapp snute..?

Nei eventyret er aldeles ikke ute. ;)