The lizzard

“The lizard brain is hungry, scared, angry, and horny.

The lizard brain only wants to eat and be safe.

The lizard brain will fight (to the death) if it has to, but would rather run away. 

It likes a vendetta and has no trouble getting angry.

The lizard brain cares what everyone else thinks, because status in the tribe is essential to its survival.

A squirrel runs around looking for nuts, hiding from foxes, listening for predators, 

and watching for other squirrels. The squirrel does this because that's all it can do. 

All the squirrel has is a lizard brain.

The only correct answer to 'Why did the chicken cross the road?' is '

Because it's lizard brain told it to.' Wild animals are wild because the only brain they posses 

is a lizard brain.

The lizard brain is not merely a concept. It's real, and it's living on the top of your spine, 

fighting for your survival. But, of course, survival and success are not the same thing.

The lizard brain is the reason you're afraid, the reason you don't do all the art you can, 

the reason you don't ship when you can. The lizard brain is the source of the resistance.”

― Seth Godin, Linchpin: Are You Indispensable?

I found this beautiful lizzard at the local pet store. 

Sharing my first post in years with Camera Critters. 

Bzzz...

Life is full of beauty. 

Notice it. 

Notice the bumble bee, 

the small child, and the smiling faces. 

Smell the rain, and feel the wind. 

Live your life to the fullest potential, and fight for your dreams. 

Ashley Smith

See more at:

        

  

             

(Click the button)

My Persian bully queen :D

As every cat owner knows, nobody owns a cat. 

Ellen Perry Berkeley

She`s mine, but I`m definitely hers too. 

At my previous critter post I showed you my dog and my other cat, so the young Persian bully deserves a post of her own :)

Traditional persian 

Linking up at:

                

Livgivende sol og varme :D

Livskunst er å vite hvordan man skal glede seg over lite og tåle svært mye.

William Hazlitt

Er det noe jeg gleder meg over, så er det de bittesmå gleder i livet;

Mine firbente venner, ro, bøker, livgivende sol, og at det spirer og gror.

Jeg lever livet veldig så sakte fremdeles, og gleder meg over at solen og varmen har kommet. 

I dag har jeg sittet ute og lest om en annen dame som har tålt svært mye, i boken Hjertelyst. 

Joda, jeg har flyttet igjen, så nå er begge kattene kasterert så de kan få nyte friheten utendørs. 

Hunden har også god boltreplass på mosegrodd gress :D

Hvor Perserbøll var i dette øyeblikket? Inne og ladet til å kunne være ute om kvelden. 

Det er da hun stortrives utendørs, men alle må inn for natten og sove med Huldremor :) 

Linker til:

   

(Klikk logoen)

Abyssineren Toya tester Purina One

Det er ingen kjærlighet mer oppriktig, enn kjærligheten til mat.

George Bernard shaw

Som medlem av likenshare kan jeg melde meg på til å teste ut diverse artikler, og denne gangen var det en av mine firbente som skulle få lov til å være testeren. Toya er en syv år gammel abyssiner som har måttet trekke mange av tennene sine, og derfor er hun en ekstra kresen frøken. Maten må både smake og lukte veldig så godt før hun hiver seg over den så dette ble spennende. Katten Toya skulle teste Purina One adult i tre uker. 

- Nå Toya jenta mi, Vil du være med og prøve noe nytt?

- Jaa! Så lenge det er godt så er jeg såvisst med!

Den første dagen fikk både Toya og Perserfrøkna Alissa smake, men Alissa er ikke voksen enda så dette var Toya sin test. 

Ganske forsiktig og nølende luktet hun seg frem, spiste rolig, så stoppet hun opp og tittet på meg. Var dette alt? 

Hun hadde tørrfòret fremme hele tiden i flere dager, men var dessverre mindre interessert. Hun valgte faktisk heller fòret som Perserfrøkna spiser, men ventet aller helst på våtfòret. Siden denne frøkna ikke var ikke særlig interessert, ga jeg en pose til naboen min der hankatten kastet seg over det med god appetitt da han oppdaget det. Senere var visst ikke de to kattene der heller særlig interessert, men de spiser det ihvertfall. Siden Toya ikke spiste noe særlig av det så jeg heller ingen forskjell på verken pels eller vekt. 

Vel... Toya syntes ikke noe om tørrfòret Purina One, men jeg synes jeg må si at det hun virkelig spinner parketten for å få i skålen er Purina Gourmet Perle. Selv når jeg prøver å snike inn litt annet våtfòr sammen med Perlematen, slikker hun bort det som er godt, og lar resten ligge. Moussen liker hun ikke, og jeg har ikke funnet noe annet hun hiver seg over som Perle. Hun er virkelig en ekte kattens dronning når det kommer til å være kresen... 

Har du lyst til å la katten din prøve Purina One? Klikk bildet.

(Dette innlegget er merket som REKLAME da jeg ble sponset med Purina One.)

Med dette innlegget deltar jeg i Camera Critters. Klikk bildet om du vil se flere innlegg med dyr.

Den store veterinærdagen

Dyr er slike behagelige venner - de stiller ingen spørsmål og kritiserer aldri.

George Eliot

Aldri et eget øyeblikk på badet lenger ;P

Jeg har en god liten flokk av pels og poter, og er veldig så glad for det. Jeg føler meg heldig som har disse fire i livet mitt, og beriker hverdagen :)

Her bor Griffon frøknene Doris og Lexie, lille frøken perserbøll Alissa som snart er 6 måneder og Abyssineren Toya -som rett og slett har adoptert oss og bare måtte bli. Hun er faktisk grunnen til at jeg ble så pusesyk at jeg fant Alissa. Jeg passet henne en helg og skjønte jo da hvor mye jeg hadde savnet å ha pus i hus. Lite visste jeg da om at jeg faktisk skulle bli matmor til begge to... :)

Toya hadde mistet/trukket noen tenner før jeg fikk henne, og da hun plutselig mistet en av hoggtennene var det bare å bestille veterinærtime sporenstreks. Her var det noe galt... Takket være at min kjære gode nabo og venninne kunne kjøre ble det tur til Drammen med hele flokken. 

Hele flokken...? Joda, hele flokken. Alissa måtte chippes og sjekke et øye, og hundene skulle tatt tannstein for vinter og votter siden. Nuh- skulle det skje, og ferden gikk til Strømsø Dyreklinikk. Jeg hadde hørt at de var både dyktige og hadde snille priser, så da dro vi dit. Jeg angrer ikke på det, for der ble vi veldig så godt ivaretatt :)

Doris`n ventet intetanende på å bli dopet ned, mens Lexie`n var inne for å fjerne tannstein. Selv neddopet klarte sistnevnte å bjeffe på hunder i rommet ved siden av. Det er virkelig ikke håp for bjeffingen hennes... :o

Lexie syntes veldig så synd på seg selv, og hadde ører som sto rett ut da hun våknet igjen. Hun var grassalt furt på meg, og det var temmelig lite gnist i henne. Hun var faktisk ganske slått ut hele dagen stakar, men åh- så rolig og fin hun var! *ert ert* 

 Doris`n var mer våken ganske fort, selv om hun måtte trekke en fortann. Nå sees hun stadig oftere med tungen ut. Det virker som det er kos å gå rundt sånn, men hun ser unektelig litt mer "Doris" ut. Setteren er naboen sin, og hun fikk også chip.

Veterinæren hadde tittet på begge kattene aller først, og øyet til Alissa ble friskmeldt. Problemet har vært at det ser ut som hun har en hinne over pupillen, men det kunne ikke sees når pupillen trakk seg sammen. Forhåpentligvis var det kun et lite sår, men jeg holder oppsyn med det. 

Toya derimot måtte vente på en veterinær som kunne sine tenner, for der var det så dårlig stelt at det ble en secound opinion. Her var det løse tenner, blødninger og åpne tannhalser. Mest sannsynlig har hun tannresorpsjon som er fryktelig smertefullt. Stakkars herlige jenta må jo ha hatt forferdelig vondt, så det er rart hun ikke har vært aggressiv. Endelig skulle hun få hjelp og det måtte trekkes flere tenner, deriblant den andre hoggtannen oppe og jeksler på begge sider. 

Er man på tur hos veterinæren så lenge som 4,5 timer blir det turmat, så vi spiste pommes frites, og drakk herlig pistasje milkshake. Det hadde vi ikke smakt før, og fyttikatta som det smakte godt. Yum! Vel hjemme ble det smertestillende og antibiotika på Toya i fem dager. Hun spiste godt til tross for tanntrekkingen, men hun stolte ikke helt på meg disse dagene. Rosa pille trykket ned i halsen to ganger om dagen var ikke moro, men hun gjenvant tilliten og ble mer kosete enn noensinne. 

Så hvordan går det nå, to uker etter? Joda, hundene har colgatesmil og tygger ben og oksemuskler som aldri før for å holde tennene ved like. Alissa sitt øye er jeg fortsatt litt bekymret for, så det er mulig jeg må en tur til med henne. Toya har det topp, og har fått nyfunnet selvtillit. Hun og Alissa klorer på stolen min i takt (fillekatter! ;P), og de sprader rundt og erter hundene med at de får gå fritt i sofaen hele tiden. Det går topp med den lille firbente familien min, selv om det gjorde er dypt innhogg i lommeboken. 

Ønsker du å se flere dyreinnlegg, klikk bildene under.

Årskavalkade 2014 del 1

Et nytt år foldes ut - lik en blomst der kronbladene tett omslynget skjuler skjønnheten innenfor.

Mark Twain 

JANUAR

Med små rester av julen, tåkete vinterdager, og naboens herlige kattekull startet dette året. Bloggmessig var det lite andre innlegg enn visdomsord, men det ble ihvertfall et lite mimreinnlegg fra en hundeutstilling, og litt julemimring. Dette var også måneden da jeg ble ufør, som var en utrolig vemodig følelse å kjenne på i en såpass ung alder. Da må man fylle dagene med de gleder man finner, og lære seg å sette pris på de små øyeblikk. 

FEBRUAR

Den skjønne lille Petit Brabancon frøkna Doris ble en del av familien, og jeg lagde et lite skilt som henger utenfor inngangsdøren. Jeg forberedte meg på våren og kjøpte frø, mimret litt om vintersolen fra da jeg bodde på landet, og jeg oppdaget kunstneren Camilla Grythe og fotografen Tim Walker. 

Kattungene til naboen vokste og åpnet øynene, mens Majapusen min ble akutt syk og forlot oss. Elleve år fikk vi sammen go`jenta mi. 

Jeg passet litt på kattene og de flotte finkene til naboen noen dager, og lagde kort i anledning barnedåpen til datteren til fosterbarnet mitt. Hun fikk penger, og jeg kjøpte den herlige håndlagede bamsen Daniel som gave av naboen min. Da ble det innlegget dåpsgaven. Dåpen fikk jeg ikke tatt del i da formen var ytterst laber. Vintermånedene er ikke helt mine måneder helsemessig..  

MARS

Jeg slo til med litt gjenbruk og redesign av en gammen klokke og et hundehalsbånd, kjøpte en helt herlig kitch kinesisk porselensfigur og vase, og fikk endelig tak i de perfekte krydderboksene og oppnådde krydret lykke. Denne måneden fant jeg kunstneren Jøran Flo og holdt et lite putelotteri, pluss at det faktisk ble noen andre innlegg også foruten de sedvanlige visdomsordene. 

 Litt herlig hundebesøk ble det også, der den eldste niesen min og kjæresten var her med sine små firbente. Da ble det en real fotosession på meg. Herlige små :) Nå glimtet også våren godt frem.

APRIL

Det våres ordentlig! Deilige dager på verandaen og med døren masse åpen. Sol, lys og varme! :)

Vårdager innbød til å starte med oppussing av et gammelt, herlig møbel jeg hadde kjøpt, men det skulle ta noen måneder før jeg klarte å få det ferdig. Små steg, men til slutt skulle det da bli et tv-møbel ut av det. Jeg sådde urter, og nøt at det spiret og grodde. Kunstneren som ble fremmet denne måned var Dolk og Bolig Pluss oppfordret til å vise vårhjemmet.

Gode minner av deilige påskedager hos min (halvt) franske venninne. Dyra nøt landlivet der de kunne løpe fritt i hagen og bli med på rusleturer. Selv hadde jeg ikke vært på biltur på lenge, og nøt å se våren spire og gro jo lenger ut på landet vi kom. Deilig! 

MAI 

Den seige vinterkroppen våkner litt mer til liv, og naboen min og jeg hadde en fantastisk flott dag på Borremarkedet, arrangert av Borre vikinglag. Det skal sies at vi lå langflate begge to noen dager etter en sånn lang dag, men åh- som det var verdt det. Sansemessig en sann nytelse :) Månedens kunstner ble Jan Olav Forberg, Eser Afacan og Petter Thoen. Doris fikk den vakreste heklede hundesengen av naboen. Deilige dager både utendørs og innendørs med dyr og venner, planter og blomster. Våren var rett og slett vakker, og alle nøt den i store monn.

Det ble en liten landlivsferie i starten av måneden igjen, der den store hunden ble igjen for at jeg skulle få slappe av litt i kroppen min. Jeg levde med livet på lading, og den spreke sorte herremannen var stort frustrert over det langsomme tempoet mitt. Jeg måtte ta den tunge beslutningen å gi han fra meg til noen som kunne gi han det livet en Border Collie blanding fortjente, og jeg var superheldig da det viste seg at venner av meg der på landet var på utkikk etter nettopp en sånn herremann. Nå lever han glade dager i en aktiv familie der han stort sett går uten bånd, og får være med på alt de driver med. Det beste av alt for min egen del er at han bor i gangavstand fra bestevenninnen min, så jeg har muligheten til å hilse på han. Sånt gjør godt for et matmorhjerte, for jeg vil alltid være den første "mamma`n" hans :)

Jeg fikk luket litt sakte og rolig i "bedet mitt" hos venninnen min (vi kaller det det fordi det er jeg som alltid rusker opp litt der), og jeg storkoste meg med kameraet i hagen hennes. Både dyra og jeg storkoste oss :)

Hjemme igjen var det nå kun Doris og meg, og vi koste oss med naboen og hennes to Engelske Settere. Det varte imidlertid ikke lenge før vi plutselig igjen var tre, sånn helt på tampen av måneden. Rart valg? - tenker nok noen, men to Griffon er likevel ikke en 26 kg tung, frustrert Border Collie, og de trenger på langt nær den samme mosjonen han trengte. Vi skulle være tre, og nå ble vi det :)

JUNI

For en sommer! Sol og varme hele tiden, måkeunger i bakgården (ikke helt ufarlig), jeg fikk møte kjæresten til sønnen min for første gang, og fikk en diger bukett med liljer i gave. Orange roser er og blir favoritt, så det shoppet jeg selv. Det ble lange dager på verandaen med hundene, og rolige, gode turer med de firbente i bånd. 

Naboen og jeg satte i gang dugnad i bakgården der vi planla hvordan vi vil ha det til slutt, og fikk fjernet det grønne, stygge gressetteppet som lå der *grøss*..  Så strandet planene for det året, men vi håper vi får startet på ny frisk i år. Hun og jeg spleiset på potter til to thuja ved inngangsdøren, så bittelitt grønt ble det ihvertfall. Utrolig hvor mye så lite kan gjøre. 

Det spiret og grodde både ute og på verandaen, og jeg fikk besøk av søsteren min med sin vakre Whippet og skjønne Chihuahua frøken. Juni 2014 var vidunderlig herlig :)

Månedens kunstnere var Jon Bøe Paulsen og Kristian Finborud, jeg gjorde noen bruktbutikk kupp fra Loppa, var Buzzador for Cillit Bang, og flesket til med litt humor på sengekanten. 

Siden det blir sånne enormt lange innlegg fordi jeg er så glad i å dele det i billedform, avslutter jeg årskavalkaden her for denne gangen. Når jeg går gjennom året på denne måten ser jeg nettopp de gode glimtene man må holde fast i når man føler man stort sett bor på sofaen.

Har du laget en kavalkade for året, så legg gjerne igjen en link så jeg får se :)

Alle bildene i dette innlegget er tatt av meg- foruten de to bildene som faktisk er av meg som min (halvt) franske venninne har tatt ;)