28. sep. 2010

Hu hei for en uke! =D

Dyrekos, maleutstilling, vennebesøk, premiehenting (BANK! bildet), bloggtreff, og på toppen av det hele er symaskinen er i gang igjen. Elsker livet når det smiler så stort med mange små gleder! =D

Svetteperlene har kommet og gått i flere settinger, og det har såvisst smilet og latteren også. Nervøse smil og glitrende perler har dukket opp i store monn grunnet både maleutstilling, husvask med dunkende bassmusikk, og premiehentingen før jeg skulle møte bloggere i Oslo. Boblende glede i mange former og fasonger. Var jo så full av skravlehumør at jeg helt glemte å ta bilder på Oslobesøket, men det er jo mulig du kjenner igjen den vesken jeg tok bilde av..? ;)

 
Sol og vind på tirsdag, og jeg satt lenge ute og koste med sauene.
Roper man på Jack må man være forberedt på en bukk i fullt firsprang.
Han vil ha kooos! :)


Utrolig så gode og myke de var i ulla nå. Smelter helt av disse skjønne ulldottene!
Ihvertfall nå som de holder seg innenfor gjerdet etter at jeg og min (halvt) franske venn har reparert noen kilometer.

Onsdag var det på tide å henge opp bilder til utstillingen Lardal Kunst- og Hobbyforening holder denne uken, og her er veggen "min", plakaten over utstillingen, og over et nærmest ukjent Skredsvig maleri som også stilles ut denne gangen.




Bip var med på galleriet, sittende i strikkekurven. Han må jo oppleve farger!

Torsdag og fredag ble husvaskdager, før vi fikk besøk av gode venner som var bedt på fårikål med "NammeLam". Dvs. vårt eget lammekjøtt. Har lovet meg selv å slutte å navngi de jeg vet ender på matfatet gitt, for jeg endte opp med fiskekaker grunnet minnevandring om kos og stell. (Pst: Vi har noen få kilo til salgs, om det er noen fra Vestfold som kunne tenkt seg en smak av villsau.) Rent hus og lukten av fårikålen duftende i huset ga rett og slett julestemning, og et lite (ehem..) glass akevitt i godt selskap toppet stemningen. Denne gjengen er litt hektet på spillet monopol, med små endringer i reglene. Dvs. 1 million i trekk om man jukser osv. Jaaa, jeg liker godt å  gni meg i hendene som banksjef til tider! Moahaha..
Om natten fikk vi besøk av en rød og stor bil gitt..
Neida, det har ingenting med verken overkokt fårikål, eller sprengte blodårer over spilleregler å gjøre.
Ei heller en overopphetet eiendomsbaron, eller en fyrrig taper. Det nattlige besøket var faktisk forventet (selv om nabogutten fikk store øyne da han kom kjørende etter å ha lekt taxi for festende venner og raskt måtte få en forklaring midt på natten).  
Denne brannbilen skal brukes i Bamako Rally, der den skal doneres i Afrika etter bruk. God, gammel årgang som trenger en real opprustning før turen fra Budapest til Bamako, men vi holder tomlene opp med friskt mot til teamet som skal foreta turen, og forventer det beste. :)

Lørdag morgen ble det fellesfrokost for alle de 8 tobente som da til slutt var i huset, samt 3 hunder og 1 katt. Har jeg nevnt at vi stadig har digre hybelkaniner løpende rundt her..? Det er sånn det skal være i et levende lurveleven det. :)

Kjenner du igjen denne fra noe sted mon tro?

Joda, det er herlige, kreative, hjertevarme og skjønne Namaste sin. =D

Impulsiv som hun er, valgte hun å bli hele helgen i Oslo da hun skulle dit med jobben. Hun spratt til med en åpen invitasjon til kafètreff, og da denne herlige damen skulle komme til et sted så nær (ref. reklamen: kommer snart til et sted nær deg!), så måtte jeg bare få til å treffe henne. 
Det var det flere som ønsket, så hun var invitert til loppis av Ullimina, der de også traff hele Spirellofamilien blant fargerike lopper tidlig lørdag morgen. Tre loppegale damer kan jo aldeles ikke gå bra, så det veltet jo hele tidsskjemaet til den sprudlende Namaste. Med en boblende latter hørte jeg stemmen hennes for første gang da hun ringte og stotret frem at hun satt fast, og aldeles ikke var kommet seg frem til Oslo der vi skulle møtes. Hun hadde i tillegg kjøpt seg hele tre kofferter - og pyttebittelittegranne til.. ;P 

Vi var føre vàr, så jeg hoppet av bilen på vei (den stoppet såvidt ja) og fikk møtt alle tre på en kafè.
Nervøs? Ja! Trengte jeg å være det? Så absolutt ikke.
Herlige damer jeg satte stort pris på å ha møtt, og mer enn gjerne møter igjen! =D
(og ja, jeg angrer litt på at jeg ikke fikk kommet tidligere så jeg fikk sett den brune jakken dere snakket om på loppisen. It haunts my mind, for den hørtes så lekker ut! )

Så ble det en togtur med tunge kofferter videre til Oslo for Namaste og meg, der vi etterhvert skulle møte Mumsi . Jeg ble jo like sjarmert av både henne som den lille, skjønne tulla hennes. Strålende vakker mor og datter, med en like vakker personlighet som utseende. Jeg sitter nå og skriver dette med lysende, turkise negler, takket være en røff neglelakkgave jeg fikk av skjønne Mumsi. Tusen takk! =D

Tusen takk til deg også, for at du er så herlig impulsiv Namaste! Hadde det ikke vært for deg, hadde ikke denne dagen blitt så herlig innholdsrik som den ble. Du er virkelig like herlig og ekte som du virket å være i bloggen din. Tvers igjennom skjønn er du! =D

Ops.. Nå holdt det nesten på å bli en normal lengde på innlegget mitt, og det kan det jo ikke bli.
Her er BANK! bildet jeg vant!

Jaaa! Jeg er kjempefornøyd! =D

Klær som har blitt putetrekk (Råtassen var litt fortvilet da han innså han hadde gitt meg genseren sin).

Et deilig, stripete vatteppe jeg fikk av svigermor i helgen har havnet i stua som koseteppe.

Avslutter dagens laaange innlegg med et bilde jeg tok av  hestene og høstløvet denne uken. 

 
Håper du har hengt med til hit, og at du også har hatt en flott uke! =D

23. sep. 2010

Jeg har vunnet en original BANK! =D

Jaaa! =D

Ikke en bank som i en bank med penger selvfølgelig, men et bilde av den kjente kunstneren Ronny Bank!

For et år siden holdt han en konkurranse der man ble oppfordret om å skrive hans selvbiografi. Man trengte ikke kjenne han for å skrive den, men den måtte inneholde noen sannheter blant fabuleringen.
Jeg valgte å gjøre en del research for å kunne legge inn fakta, og skrev biografien i en litt hard, rå form. Kunstneren satte stor pris på skribleriet mitt, og lovet meg et litografi som premie. Kunstnere er som kjent litt distrè, og tiden gikk.. Et helt år faktisk, så forrige uke sendte jeg en mail der jeg etterspurte premien. Han hadde rett og slett glemt det helt bort, men nå blir to av bidragene ( mitt og en annen person) premiert med et maleri isteden! Maleriet ligger nå og venter på meg på Galleri Athene i Drammen, og er et bilde av serien "jenter" .

Ronny Bank ville fange blygheten og skjørheten fra kvinner i det de kledde seg naken i kunstens navn for første gang. Resultatet ble serien "Jenter".
Klippet fra dt.no (se linken "jenter")
Plakater fra BANK! utstilling 2008 og 2009 lånt av Galleri Athene

Her ligger et klipp fra hans serie "Faces Of Integrity"
 


Gjett om jeg gleder meg til å hente det! Jeg aner ikke hvilket av bildene det er snakk om, bare at det er ca. 60x80 stort og går i jordfarger. Er så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg nå.. Weee!!! =D
 
Her er hva jeg skrev:
 
BANK!

Mitt navn er Bank. Ronny Bank.

Navnet kan virke rått og brutalt, og det er en sannhet med moderasjoner. Jeg er rå. Ingen tvil om det, og den brutale virkeligheten fascinerer og fyller meg med avsky på samme tid.

Jeg så min første strime av lys 14. oktober 1971, og Larvik var byen jeg skrek høylydt i. Senere har jeg foretatt lydløse skrik via malerpenselen. Drammen ble mitt oppvekststed, og det er kanskje mye derfor jeg har blitt som jeg er. Dette hullet alle bare kjører gjennom, men få kjenner til rommer mye og mangt. Øynene mine har fokusert som et kamera med hurtig blenderåpning gjennom hele livet.

Barndommen har vel stort sett vært som alle andres, men sjelen min har alltid vært preget av melankoli og blikk for det dype og ukjente. Det kom nok ikke som noen overraskelse for nære venner og familie da jeg begynte å svinge penselen for å utrykke mitt innerste. Det ligger mye der inne, og det dundrer på for å komme ut. Jeg skriver med bilder, og lite med penn. Kanskje er det dysleksien som har gitt meg større mulighet til å utrykke meg best via acryl fremfor blekk? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at det jeg lager blir mottatt på ymse måter. Jo da, jeg har sett de alle sammen, fra fine fruer som klapper henrykt som en selunge, til frustrerte advokater som kroer seg i avsky. Om det jeg skaper provoserer er det helt i orden, men det er ikke derfor jeg gjør det.

Barndommen var fylt med tegneserier, og heltene var Batman, Fantomet, Tarzan og Mikke Mus. De er med meg den dag i dag. Amerikanere er både elsket og hatet, men det Amerikanske 50- og 60 tallet har også vært en stor inspirasjonskilde for meg.

Jeg inspireres av Popmodernistiske kunstnere som Andy Warhol, som satte seg fast i meg allerede som 12 åring. Han skal ha vært nærmest besatt av andres og egen berømmelse, og dette gjør at jeg har bitt meg fast i skulderen hans.

Hva er det med oss mennesker som gjør at vi skriker; - Se meg! hele tiden? Jeg fascineres av menneskets behov for å eksponere seg, og har gitt utrykk for det gjennom en serie billedstudier av jenter. De fikk forresten temmelig stor oppmerksomhet selv, da de figurerte over 40 avismedier i Norge.

Det er øynene, og blikket bak som inspirerer. Jeg fanger kropper og sjeler med penselen. De perforerer huden min, absorberes av hjernen og kommer ut igjen på store lerret. Råskapen i mennesket vil ut og frem, og jeg skaper tonene. Klisjèaktig nok er jeg en rødvin drikkende kunstner, men via den runde smaken kommer de skarpe linjene. Jo visst forstår jeg linken mellom det røde gullet og malingslukten.

Jeg har malt alt fra portretter, tegneseriestreker, kvinner i alle former og fasonger, landskap, verdens største Diva- til en serie Star Trek bilder. Alt er virkelighet, og det forenkles og gjengis på min måte. Surrealistisk, men dog virkelig. Nå foregår galskapen i studioet i Vestfossen. Der har jeg god plass til herje med maling, kropp og sjel, til alle døgnets tider. Før solen står opp er jeg i gang, og timene løper på sekundviseren.

Jeg gjør meg bemerket. Streken min er sær og spesiell nok til det, og jeg blir omtalt som en solid norsk kunstner- hva enn som ligger i det. Bildene skal ut og frem, og jeg har vist de ymse steder. Fra Bulgaria, til Danmark, til den Nye Norske Operaen. Jeg har vært der, og jeg vil mer.

Alle kunstnere starter et sted, og min start var utdanning som illustratør og reklametegner i Oslo på Westerdals Reklameskole. Kunst og design var neste sted, og da dro ferden seg ut av landet og til England, der jeg trådte inn ved Birmingham Institute og Art and Design. Det bidro til å gjøre meg til den jeg er, og malingen krøp opp og frem for fullt i 2005. Siden da har jeg vært flekket på fingrene, og ren i sjelen. Jeg er tro mot det jeg gjør, og setter pris på andre som også har samme innstillingen. Å være kunstner er et yrke, og jeg skal kunne leve av det. Jeg brenner, og brenner stort. Derfor ønsker jeg også hjelpe andre kunstnere med sin brann, og vil få de opp og frem sammen med meg. Selvtilliten min er urokkelig, og målene mine store. Jeg heter ikke Ronny for ingenting, selv om navnet kunne blitt Elvis.

Jeg gjør det jeg gjør - fordi jeg må.

*

BANK! har et bilde inne i en ratingkonkurranse via Saatchi Galleri i England akkurat nuh. Vil du se det og sette noen stjerner, så følg linken.
Tar du en titt så ser du så absolutt allsidigheten hans i forhold til de typen bilder jeg har vist til nå. ;)

BANK! sin hjemmeside: http://www.ronnybank.no/
(Jeg sliter for å komme inn der i dag, men håper at du som prøver får det til.)

Himmelsk #2

Himmelsk høst rett utenfor døren. Visste du at blått og orange er komplementærfarger?

Flere bidrag kan du se her.

21. sep. 2010

Galleri Huldra

Jupp, dagens lille blikk er et lite malegalleri fra Huldrelevenet.
Lardal kunst- og Hobbyforening holder utstilling fra fredag 24. september til søndag 3. oktober på Klokkergården i Lardal. Vi medlemmene skal stille ut stallen og bryggerhuset, og hovedutstiller stiller som seg hør og bør i hovedhuset.
I fjor hadde vi utstilling sammen med Kristin Berulfsen og Tor Erik Gunstrøm. Herlige mennesker med snertne, humoristiske blikk. Så het da også utstillingen "Muntre Streker". :)
I år er jeg ikke helt sikker på hvem vi skal stille sammen med, men jeg har da ihvertfall malt litt nytt.
Maleånden tok meg da jeg ommøblerte litt i gangen og trengte et nytt bilde over kommoden. Da ble det fler gitt, og to andre ble ferdigstillt i samme slengen.
Den flyvende piken har jeg en plan for. Noen som kan gjette hvem som skal få henne tro..? ;)
Her kommer et glimt av de nyeste bildene først, og de gamle til sist.


"Desire"

 
Hva skal "barnet" hete..?
"Windy"

"Lilly Fantasia"
"Freedom"

Eldre bilder

 Levering og oppheng i morgen. Det kommer nok en bildeblogg fra galleriet skal du se.
Ha en fargerik dag! =D


20. sep. 2010

På tur med høst i blikket

Hva gjør man når energien er temmelig laber, regnet har sprutet i et par omganger, og solen gløtter stort og flott frem etter den siste skuren?
Man tar med seg sin firbente venn, henger kameraet rundt halsen og går på tur og søker høstspor.
Råtassen var steward på sprangstevne på lørdag og hadde tatt med seg sin hvite firbente. Det er ikke ofte jeg har kun en hund i hus, så nå kunne min lille sorte (les hund) få full og hel oppmerksomhet fra matmor. Det vil si en god del ihvertfall, for kameralinsen gikk varm i naturen.
Er du klar for en hel masse naturbilder..?

Etter regn kommer sol, og med solen kommer regnbuen.


Høy himmel med deilige skyer!
Nede ved ved jordet ligger store betongrør ved siden av "traktoregg".


Både hund og eier hadde stort tursmil. =D

Med kameraet mot sol og himmel, før turen gikk videre ned mot elven.


Her var det spor av høst i massevis.

En bitteliten pust i bakken i gapahuken.


Skygger på en robåt på land. Er det ikke vakkert?


Livet er herlig på landet. :)


Kornåker møter gulrotåker, og midt mellom gulrøttene har noen korn forvillet seg og spirer frem.



En liten glemt kornstripe ved siden av et lass med ved.
Der lå også vakre, rustne takplater med regnvann.

Snart hjemme, men vi stresser ikke.
Her er fortsatt sol og varme, og så utrolig mye vakkert å se.



Kaffetår til meg, og sølevanntår til lille venn.

Selv en gammel, forlatt tank og traktorspor i sølen er vakkert.

Bitteliten, og snart på vei til å gå i dvale.
Velkommen igjen til neste år, du skjønne. :)

Gjennom tunnellen og midjelangt gress,
så var vi hjemme igjen der hestene hilste oss velkommen tilbake. :)


Står Rød for Rolig, og Sort for Storm?
Det kan virke sånn med disse to. ;)

Pus satt som vanlig ved døren og hylte;
"Jeg vil iiiinn!"
Joda dronningen, du fikk da komme inn. ;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...