Mimrerunde i gamleleiligheten

Jeg har ryddet litt på den eksterne harddisken i dag, der jeg fant bildene som ble brukt i prospektet da jeg skulle selge leiligheten min. Jeg hadde funnet drømmemannen, og sammen ville vi finne et nytt hjem, på et helt nytt sted. I 2006 flyttet vi da fra en treroms blokkleilighet til huset vi bor i på landet nå. Rart å se igjen bildene fra leiligheten! Fikk jo litt lyst til å dele de med dere, så her er de. :)

Starter den lille rundturen med badet

Alle bad i blokken ble totalrenovert like før vi flyttet. Siden det var et knøttlite bad, valgte vi å kjøpe denne hyllen med glassvask og tilhørende speil. Det gjorde romfølelsen større. Lekkert ja, men jeg må nok innrømme at jeg ikke hadde valgt glass igjen. Vaske, vaske, gnukke og gni.. 

Da jeg kjøpte leiligheten falt jeg veldig for den rene kjøkkeninnredningen, men var en smule usikker på flisene.. Litt sprelsk sammen med veggene som da var blå med sommerfuglbord langs taket. Da jeg fikk malt veggene ble det et morsomt, fargerikt innslag jeg ble vant til, og trivdes med etterhvert. 

Jeg savner så absolutt ikke blokklivet, men jeg kan ikke si annet enn at jeg savner det store kjøkkenet.

Rommet til gutta våre. 

-Og vårt rom. 

Dette hadde jeg malt grått, der vindusveggen fikk en mørkere tone.

Da som nå likte jeg kontrastene mellom gammelt og nytt. Da mannen (den gangen kjæresten) min flyttet inn, hadde han en del Ikeamøbler som vi begge syntes smatt rett på plass sammen med mine ting, til vår stil. 

Store rom med godt lys, men utsikten var ikke den samme som her..

Nå:

Jeg trives nok mye bedre med denne utsikten ja. :)

Fra dette:

Til dette:

Det er mye mer ansvar å bo her enn i en liten leilighet, det er sikkert og visst. Her må det bæres ved, måkes snø, det er utvendig vedlikehold i massevis, mange flere dyr å ta vare på osv. 

Nøttelitenhuset lokket med både landlig plassering og det lune hyttepreget, fremfor glatte flater og ekko fra murveggene. Etter noen år er jeg tilbake til det å ville ha inn lyset, og furuvegger og tak får gradvis besøk av malekosten. Her er det doble vinduer med sprosser i alle rom, der alle sukker dypt etter vedlikehold og er forferdelige å vaske. 

Alle rom har enten rundpanel eller stående panel, og taket gliser også over hodene våre med mørke kvisthull. Med min merkelige fantasi har jeg sett mange, rare figurer danne seg i panelet. For de som har dilla på ugler er det bare å ta et dypt blikk i en panelvegg eller et tak. Der er det mange! 

I denne malemodusen skulle jeg nok ønsket meg flere glatte flater, der rulla kunne gli lett og kjapt. Husker tilbake til den tiden da jeg kunne male et helt rom ferdig i løpet av et par dager. Nå er det sirlig pirking mellom alle sprekker, og ting tar tiiid for en utålmodig sjel.

Etterhvert som penselen trekker sine siste strøk her og der, ser jeg den store sjarmen i panel og sprosser likevel. Jovisst er det mønster og striper i alt som er, og jeg savner til tider noen litt mer sterile rom. Likevel trekker jeg et dypt og smilende sukk over hjemmet vårt hver gang vi har vært borte. Det kommer nok en dag da vi flytter herfra til noe mer lettstelt igjen, men inntil da stiller jeg meg med kaffekoppen i hånden i et ennå umalt vindu og betrakter utsikten nok en gang fra huset på landet. :)