24. okt. 2010

Bøddel?

Kåååmma da! Kom kom!

På en bergknaus i skogen sitter Huldra og lokker. I hånden har hun en bøtte med kraftfòr som hun rister på mens hun roper ut sine lokkerop med snill røst. Tanken bak er ikke så snill, for i dag skal hun skille ut fire sauer som skal sendes til slakt. Dette er en del av høstens begivenhet hun ikke setter pris på, men det må gjøres. Holder man matdyr er dette en del av jobben.


Bøtten lokker, og flokken legger på sprang mot henne.


Denne lille flokken har et fritt og godt liv, der de lever ute og sjelden opplever stress og mas. De fleste er tamme og kjelene, trygge og gode. I dag skal de som er svakes eller villest skilles ut. 

Flokken samler seg rundt Huldra. De trenger seg frem, dytter hverandre vekk og skal opp og frem. Noen bryr seg lite om maten og ber om kos, mens andre hiver seg over bøtten sporenstreks. Huldra kaster never av fòr rundt omkring så hun får de litt på avstand, før Råtassen overtar bøtta og flokken. Han rister mens han går, og en og en følger de etter han nedover skråningen. 




Vårlammene er ennå ikke like tamme som de eldste, og nøler et sekund på knausen. Da de ser resten av gjengen går, spretter de ned og følger etter. 




Huldra går bakerst, og sørger for å lukke porten i innsamlinginnhegningen. Bøtta er tom nå, og sauene samler seg i flokk. Hva skjer?

Huldra som skal skille ut de som får leve og de som må gå er meg. Det er jeg som holder oversikt over hvem som skal ha vaksiner når, når de skal behandles med flåttmiddel, når de skal klippes, jeg som sitter på vakt når søyene skal lamme, og jeg som velger ut hvem som går og hvem som får bli. 
Gutta passer som oftest på at gjerdene er hele, at det er høy på plass i høst- og vintermånedene, kjøper inn kraftfòr, kjøper inn øremerker, melder inn til slakt hos Nortura og følger de på slaktebilen. Den siste biten har jeg vært med på kun en gang, og jeg var overrasket over hvor rolig det foregikk. Jeg var redd for at engstelsen skulle stå i øynene deres, og hadde en stor knute i magen. Sånn var det ikke, og jeg kunne la knuten slippe taket. 




Slapp av gamlemor Ulla. Du skal få bli.




Du også Ronja. Selv om du er en av de tøffeste damene, er du en av de beste mødrene vi har. Snøfrid med bjella får også en sjanse til, selv om hun mistet begge lammene sine i vår. Jomfruhinnen var faktisk så intakt at lammene ikke klarte passere. Jeg lover å passe ekstra godt på deg under lammingen til våren jenta mi. 



Mor og datter, Ronja og Snøfrid.


Idamor. I hele sommer har du hengt etter resten av gjengen med den tunge kroppen din, og haltende gange. Det er riktig å la deg slippe å bli svanger, så det er på tide å la deg gå. Du og de tre viltreste lammene reiser mandag morgen. 

Vakre, sorte Leikny. 
Moren hennes reiste tidligere i høst, og var den minst tamme søya vi hadde. Faktisk så vill at vi ikke fikk tak i henne da vi klippet de andre, og så ville søyer kan vi ikke ha. Leikny var like vill som moren sin, men ble en smule tammere da vi holdt henne og de andre lammene inne en stund etter at forrige flokk ble sendt til slakt. Hun har fulgt flokken godt, og blitt det tammeste lammet vi har. Du får bli, ditt sorte, vakre får.




Jack Black, vårt aller første kopplam. Jack er kasterert, og er flokkens kosebukk. Han er fullstendig fredet.


Det er like tøft og tungt hver gang, men jeg vet at disse dyra har det bedre enn det meste som ligger i kjøttdisken i butikkene. Disse lever som dyr bør; ute i ro og fred der de har et stort område å bevege seg på. Det eneste stresset de opplever er de gangene de tas inn for klipping, før de eventuelt  skal   lamme, eller når de sendes til slakt. Vår gode nabo, venn og felles saueeier jobber stort med å minne meg på dette, og det hjelper. 

I høst jobbet jeg på spreng med å bygge faste båser i stallen. Med moduldeler fra grisebingen til naboen, rester fra en gammel seng og diverse andre materialer satte jeg i gang og mekket en hel masse, før Råtassen hjalp meg med avslutningen. Målet var å kunne ha plass til alle i flokken som blir igjen nå, på syv sauer. Da har vi faste sykebokser om noe skulle skje, vi kan ta inn alle om vinteren blir for streng, og vi kan velge om vi vil ta inn hele flokken når de skal lamme- eller la de føde naturlig ute. 
Male rakk jeg ikke, men mulig det blir et prosjekt til sommeren. 


Lam og sau blir til kjøtt, skinn og ull. Man kan få et like godt forhold til disse dyra som til en hund eller katt, men må lære å distansere seg om man skal klare å holde matdyr. Vi fikk den første flokken mai 2008, og jeg har gått gjennom mange prøvelser siden den gang. Det å kunne være med under lammingen er et like stort under hver eneste gang, og det å se de vokse seg vakre og tamme er en fryd. Jo tammere jo bedre, for da vet jeg de er trygge på oss og omgivelsene. Råtassen og jeg klippet sauene selv for aller første gang i vår, og det var også en opplevelse for seg. Rart å se hvor rolig de var under klipping, og hvor fornøyd de virket for å få av seg den varme drakten i etterkant. Det å være "bøddel" er den tunge biten, og jeg tar meg i å undres: 

Hver gang jeg titter innom finn.no ser jeg katter i alle aldere som søker nye hjem for ente gang, -eller første gang. Katter som har vandret rundt i hjem etter hjem fordi eieren ikke kan ha den lenger av en eller annen grunn, og annonser som spiller på at katten blir avlivet om ingen ønsker den. Katter som har blitt født fordi eieren ikke gir katten sin p-piller, eller ikke har valgt å sterilisere katten sin. Det fødes mange katter som heller aldri havner i nye hjem, men blir avlives idet de blir født.
Er jeg da en større bøddel enn de som eier disse kattene?

Jeg undres.. 

14 kommentarer:

Med et lekent sinn sa...

Jeg undres jeg og... Godt skrevet og kjempe interessant å lese om. Det må være givende å ha husdyr rundt seg, leve med dem gjennom tykt og tynt. Facinerende egentlig, kjenner jeg savner å være mer ute i naturen.. Være med dyr.. Det skal jeg prøve å få gjort snart!
Takk for hyggelige hilsner hos meg forresten, det er så koselig. Jeg blir glad.

Ønsker deg lykke til med resten av ferden for de 4 utvalgte. De har hatt det godt hos dere, jeg er ikke i tvil. Det er livets gang..

mvh Med et lekent sinn

Prinsesse Rose sa...

Kan nok ikke svare på det siste spørsmålet ditt da jeg unngår spørsmål om katter. Jeg liker ikke de rett og slett.
Ellers vil jeg si at du har noen fine sauer, og du har tatt mange fine bilder. De ser veldig velstelte ut så du har vært veldig flink! Klart det er litt sårt å være bøddel, spesielt siden du har et forhold med hver sau, men det er livets gang. :-)
Klem!

Eva sa...

Du er tøff! Stor klem fra pingla

Lilli sa...

Ville egentlig bare takke deg for alt du tar deg tid til å skrive hos meg; det varmer hjertet og tårer øyet av og til. Som nå, når jeg lot bilde etter bilde av vakre sauer gli forbi, mens jeg tenkte: "Nei, nei, ikke du og ikke du..." Det måtte stått om livet, om jeg skulle klart å gjøre det du gjorde idag; og jeg forstår at det ikke var en enkel oppgave for deg... snill og dyrekjær, som du er. Selv er jeg vegetarianer, ikke fordi jeg ikke liker kjøtt, men fordi jeg ikke klarer tanken på hvor kjøttet kommer fra...

Marja sa...

Så mange fine bilder. Fikk litt vondt i meg selvfølgelig, er veldig glad i dyr slik som du. Vakre dyr du har<3 Har nå sett pjuskiluskan dine og, jeg elsker katter (som du sikkert har merket allerede). Mine ligger her som to pelsdotter og sover nå. Luna, min grå-langhåret løvinne og Mira min lille tiger!

Takk for at du tittet innom meg! Koselig med så hyggelige kommentarer!

Nå kaller sengen, titter innom igjen helt plutselig!
Nattinatt :)

M

Sissel sa...

Jeg er superrealist når det kommer til mat og hvor maten kommer fra, og har egentlig ikke noe problem med det. Men det er selvfølgelig viktig for meg at dyra har det bra når de lever og at alt skjer på en mest mulig human måte! Også synes jeg alt på dyret bør bli brukt, når vi først påroper oss retten til å drepe noe!
Sauene dine var utrolig fine - har alltid vært veldig glad i sauer og geiter:)

Flere skulle absolutt sterilisert kattene sine! Alt for mange av de!! Men så er ikke jeg så veldig glad i katter da...

Takk for koselige kommentarer på bloggen min!

Klem Sissel

tagmydesign sa...

HERLIG, men litt trist innlegg å;o) Du skriver kjempebra og med så masse bilder, så må man jo bare leve seg med inn i historien.... Min mann kommer fra gård hvor de har sau..noen flere enn deres, og der får stort og smått være med på alle disse flotte tingene..naturens gang...kaller vi det!!! Sauene får navn, og ungene fryder seg når de får være med i fjøset. Mange store øyne når de får være med på lamminga...alle herlige øyeblikk som jeg ikke ville vært for uten!! Så var det da denne hersens slaktinga.....noen blir kjørt til slakteren og andre tas på gården som blir til mat for oss! Dette har også de små vært med på og synes kanskje ikke det er like flott;o)

Lykke til med sauene!! Flotte er de!! Og du er IKKE en større bøddel!!

Klem

Hagen i Grubba sa...

Etter å ha lest det fine du skriver er jeg overbevist om at sauene har det godt hos dere! Og det med å måtte gi fra seg noen, slikt er det jo bare, enda så trist det kan være! Vi har høner og ender og det er aldri trivelig når noe slikt hender i flokken.

Så fint at du vil være med på min Give away, forresten!

Kristin sa...

Å:) De sauene kunne ikke hatt det bedre tror jeg:) Fint skrevet, og så nydelige sauer da!!! Vi er heldige, og burde vært mer takknemlig for alt vi får av matdyrene! Vi blir mette og slipper å fryse!

Ikke greit å gi ifra seg noen en har blitt glad i, men det er vel livets gang:) Lykke til:)

Bare Mio sa...

Nydelige bilder av flotte sauer.
Er også overbevist om at sauene har det godt hos dere.
Det kan ikke være greit å gi slipp på dyr man er glad i, selv om det er livets gang.
Synes ikke du er noen bøddel (skal ikke komme inn på hva jeg synes om alle kattene som gis vekk).
Ønsker deg en fin mandag.
Klem Mio

Shy B sa...

Eg visste ikkje at sauer kunne vere så fine. (Veit jo at dei er ålreite dyr då...). Bildene og historia var nydeleg. At nokon sauer går til slakt er livets gang, og skjønnar dette er vanskeleg for de som jobbar med dyra. Det verkar som om du har nær kontakt med, og kjenner kvar og ein sau!

Namaste (jeo74) sa...

Åhh for et hærlig innlegg!
Du beskrive det så fint, og sjølsagt e ikkje du som kattebødlene!!! Not even close Darling!!!
Nei, du må barra fortsetta å hørra på naboen :o)

Litt skummelt å gi de navn da... ;o)

Og jaaaaaa! Tom McRae e min nye favoritt og! Når du hørre på musikken (som du forøvrig beskreiv uhyre bra) så må du og sjå for deg at han har den mest lune humor du kan tenka deg, og sjarm og utstråling i bøtter og spann! Då blei det jo barra endå bedre :o) Av og te e en heldige og oppdage nye artister på den måten. Det var venninna mi som drog meg med. Kjent ikkje te han fra før, men var solgt ved fysste strofe ;o)

Komme du forresten inn på bloggen te Gammel stil-tvillingene? Lure på om de har stengt bloggen for meg spesielt eller for alle generelt???

Anyways, ha ei flottanes veka!

Anonym sa...

Heia på deg jenta vår, du er så flink til og skrive og en kjærlig sauemor også, vi hadde begge to våte øyne når vi leste det du har skrevet, du holder veldig av dine kjære små firbente og det står det respekt av, jeg husker godt hvor myke de var og hvor godt de luktet, noen gode minner men allikevel gleder vi oss til og ha pinnekjøtt til jul -------
Vi snakkes, fra oss to som er veldig glade i deg og dine.

Anonym sa...

Flotte bilder og nydelig skrevet :-) Ønsker dæ og dyran ei fin juletid!!! Marita, bonde fra Malangen i Troms.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...