I ferd med å miste fokus..?

God dag, mitt navn er Huldra, og jeg er fotofil (få med deg familie, venner eller kolleger til et unisont "hei Huldra!" så er vi i gang).

Ikke trodde jeg at jeg noengang skulle så bli hektet på en ting, men sannheten er at et knips, - så er du hekta. De første mange månedene har det vært gratis, men nå begynner det å koste. En meget god venn har faktisk fått meg totalt avhengig, og nå er han i ferd med å ta fra meg mitt daglige knips. Hendene skjelver, og jeg har ligget våken om nettene av redsel. Hva skjer når jeg mister denne daglige dosen? Jeg mister jo fullstendig fokus! Pupillene reagerer med å flagre fra bittesmå nålestikk, til realt digre Mangablikk.

Hmm.. Nå begynner det å høres ordentlig skummelt ut, så jeg tror kanskje det trengs en bedre forklaring.

En god venn av meg lånte meg et superduper, knalledyrt kamera i fjor. Dette lånte jeg "på ubestemt tid", og dette kameraet har vært min følgesvenn hvor enn jeg har gått. Via linsen har jeg sett og foreviget en hel masse øyeblikk jeg har bevart både i sjelen, på netthinnen og på pc`n. Sistnevnte truer stadig med å kollapse om jeg ikke flytter bildemapper over på en ekstern harddisk. I løpet av disse månedene har det blitt tusenvis av bilder, og kvaliteten bedres stadig. Jeg lærer så lenge jeg knipser, og jeg knipser daglig. Gi meg mitt daglige knips så jeg får puste.

Flere ganger har jeg (med hjertet i halsen) spurt om de skal ha kameraet tilbake. Jeg har jo visst at dagen måtte komme, men ikke når. Sist jeg snakket med eieren, sa han at hans kjære hadde begynt å savne det store, gode kameraet. Selvfølgelig skulle de få det tilbake. Etter den samtalen har jeg vært fullstendig skjelven.. Hva i alle dager skal jeg gjøre uten et godt kamera? Jeg er ikke bare glad i å ta bilder, men fullt og helt og totalt hektet..

Takk og pris for en mann som forstår hvilken nervepirrende stund dette har vært. Det er et par uker siden jeg snakket med eieren, og så og si daglig har jeg blafret og snakket med Råtassen om denne engstelsen. Han vet hvor mye det betyr for meg å feste øyeblikk til bilder. Jeg har spurt og gravd, og bedt på mine knær om å få et kamera som dekker både bursdag og jul for de tre neste årene. Han vet at det å dele disse øyeblikkene med flere også betyr uendelig mye, og i dag kom det budbil med pakke til Huldra (og gave til en annen person, men akkurat nå er innholdet hemmelig). Jeg visste ikke på forhånd at dette var gjort, og trodde jeg sto ute for å vente på min (halvt) franske venninne da en stor, gul lastebil kjørte opp til huset. Råtassen hadde nemlig ringt og sagt at venninnen min kom hvert øyeblikk, men verken doning eller sjåfør lignet stort på jenta mi nei.. ;)

Min aller første reaksjon var: Oi.. Dette er jo bare altfor dyrt..!

Den neste var store gledestårer, og jeg ringte Råtassen min så vi på en måte kunne pakke opp sammen (siden han var på vei til jobb). Råtassen er skjønn i seg selv, og nå har han vist en sånn utrolig giverglede og forståelse at jeg ikke har ord. Han har gitt meg en fullt utstyrt pakke som såvisst dekker både bursdag og jul i flere år fremover ja! Sliter med å skrive nå, for jeg er så utrolig glad og takknemlig. Han har faktisk gitt meg mitt helt eget fokus. 

Tusen takk min kjære Råtass, ektemann, elsker og venn! 

Pakken inneholdt kamerahus, linse, batteri og lader, minnebrikke på 8G, kameraveske og instruksjonshefte. Jeg åpnet pakken med telefonen i den ene hånden, skalv stort på begge, og smilte stort og høylydt i øret på mannen min. Sååå utrolig glad! =D

Så var det å lese og gjøre seg kjent med det nye øyet mitt. 

Mitt faktisk- til odel og eie!

Det første jeg gjorde var å knipse bilder med begge kameraene og sammenligne resultat. Jeg har jo vært strålende fornøyd med det jeg har lånt, som er et Canon EOS 30D med linsen EFS 17-85mm. Et altfor råflott kamera til en hobbyfotograf av mitt kaliber egentlig. 

Mitt kamera er Canon EOS 550D med linsen EFS 18-55mm. Et mye rimeligere kamera enn det lånte, men tidens forskjeller har ført til at det kommer kjempebra ut i en test for sammenligning av de to. Hvitbalansen her er faktisk bedre, og det synes temmelig godt på det uredigerte bildet over. De øverste bildene i collagen er tatt med mitt kamera, og de nederste med det lånte. Tydelig forskjell!

Sorte dyr er en utfordring, så jeg testet begge kameraene på Majapus:

Faktisk var mitt en smule skarpere der også. :)

Det jeg har lånt veier 784g og har vært en tung, men god følgesvenn. Selv på turer med hundene i skogen har det hengt rundt nakken min, men nå blir børen hele 254 gram lettere. Mitt kamera veier 530g. og kommer til å være snillere mot nakken på tur. 

Det lånte kameraet har mindre skjerm og 8,2 MP, mens mitt har 18 MP. Stor forskjell! 

Flere sammenligninger mellom disse to speilreflekskameraene ligger her. 

Nå må jeg jo faktisk si at jeg er kjempeglad for at de ønsket sitt tilbake, og er super takknemlig for den tiden jeg har vært så heldig å få lov til å låne det. Det har gitt meg en helt ny opplevelse av en fotoglede jeg tidligere ikke hadde mulighet til. Jeg bøyer meg i støvet for at de faktisk har tiltrodd meg et så flott og dyrt apparat i så lang tid. I dag skal jeg pusse det godt, og pakke det pent ned i vesken sin så det ligger trygt og godt til jeg får levert det. Har du tips til en riktig god "takk for lånet" gave blir jeg veldig glad for det. :)

Selvfølgelig måtte kameraet ut for test, så plutselig var hundene og jeg på vei ut døren.

Skarpe bilder, med naturlig og flott fargegjengivelse. 

Kast`n da! 

Så gikk vi inn igjen. 

 

Jeg har virkelig ikke mistet fokus, men fått et helt nytt. Råtassen sørget for at jeg fortsatt får mitt daglige knips. Nå kan jeg igjen puste lett og godt, mens jeg kniper det ene øyet igjen og fokuserer på øyeblikket. 

Tusen takk for lånet av det forrige min gode venn, og tusen takk for det nye min kjære! =D

*

PS: Mens jeg skrev dette måtte jeg bryte opp pga. et lurveleven på kjøkkenet, der Majapus hadde skremt en mus opp i brødristeren.. =O

Mon tro hva neste innlegg kommer til å handle om..?

Tusen takk for Kirsebæret Namaste og Ellen! Kjempeglad for at dere tenkte nettopp på meg når det skulle gis videre! Jeg tar den imot med et stort smil og takk, og tusler litt rundt i tenkeboksen før jeg sender den videre til noen jeg føler er en del av kirsebæret på toppen. =D

Ønsker alle en like flott dag som jeg selv har i dag! =D