Novelle: Pengeseddelen

Det sitter en liten jente på en stol, ved en pult, i en boligblokk og tegner. Boken hun tegner i er en dagbok trukket med jeans stoff, og kan låses med en liten nøkkel. Nøkkelen ligger ved siden av boken, men ellers ligger den godt gjemt i bunnen av et smykkeskrin.


Jenta er knappe syv år, og har lært å skrive av sin fire år eldre søster. Hun ligger i køyesengen i samme rom, med ansiktet mot veggen, og ryggen mot verden. Bare hun selv vet om hun sover eller ei i dette øyeblikk, men pusten hennes går i dype kast. Storesøster har vondt i kropp og sjel i dette øyeblikk. Det er derfor hun ligger der. Lillesøster er klar over dette og lar henne være i fred. Storesøster trenger ro nå.

For noen timer siden var hun på vei til butikken for å handle for mor. Mor ber ofte barna handle, gå i banken, gå på posten. Barna har også blitt temmelig dyktige på å vaske opp, tørke støv og vaske gulv.

Solen brant godt i ryggen, og hun hadde en brun skinnveske med lang rem dinglende mot låret. Hennes lange mørke hår blafret mot øynene, og hun strøk det bak øret. Handlelisten lå i hodet, og hundrelappen i vesken. Det var mye penger å ta vare på for en ung jente på syttitallet, men hun har blitt vant til å holde styr på penger. Det var ikke så mye på listen i dag, så skrittene bort til butikken var lette å gå. Hun visste at børen tilbake ikke ble så tung, og sommersolen ga et smil om både munn og øyne. Kanskje hun skulle kjøpe med en sjokolade til mor? Hun ble i godt humør da barna kjøpte en liten ekstra sjokolade. De gangene barna kjøpte med en liten ting til henne så hun på de med strengt blikk, men myknet fort og kalte de luringene sine, med et smil om munnen. Jo, sjokolade skulle det bli. Det var jo penger nok til det i dag.

Med vante skritt tråkket hun rundt og fant det hun skulle. Et brød, smør, melk, noen grønnsaker og en boks fiskeboller. Alt gikk lekende lett, for hun kjente butikken som sin egen baklomme. Det var folksomt der i dag, så støtt og stadig dultet noen borti henne. Som vanlig luktet det godt av nygrillet kylling i kjøttdisken, så hun gikk sakte forbi og snuste inn den gode duften før hun gikk videre til kassen. Sjokoladen havnet på båndet sammen med resten av varene, og kassadamen smilte til henne. Mor ville bli glad nå. Damen bak kassen sa beløpet hun skulle betale, og jenta tok frem vesken og gravde dypt for å hente frem pengene. Hvor var seddelen? Det var jo kun den som lå der, så hvorfor fant hun den ikke? Hun dro vesken enda lenger frem så hun kunne se ned i den. Tom. Seddelen var borte. Jenta kjente svetteperlene piple i pannen, og denne gangen var det ikke solen som fremkalte varmen. Hun så opp på kassadamen med et fortvilt blikk, og deretter bort på køen som hadde begynt å danne seg ved kasse. Noen så irritert på henne, mens andre smilte tålmodig.

"Jeg har ikke penger", sa hun. "De er borte!"

Hun så seg om der hun sto, men seddelen var der ikke. Damen bak kassen var snill og sa hun kunne legge varene til side. Jenta gikk inn i butikken og lette febrilsk, men ingen penge var å se. Hvordan kunne dette skje? Hun kjente tårene brant bak øyelokkene da hun innså at vesken ikke hadde vært ordentlig lukket. Lokket lå jo på, men haspen var ikke festet. Da hun nok en gang gikk bort til kassen, klarte hun ikke holde tårene tilbake da hun fortalte damen at hun ikke hadde funnet pengene.

"Jeg skal legge bort varene igjen jeg. Det går bra", sa damen med et varmt smil.

Det kjentes som skoene var fylt med stener da hun gikk hjemover igjen. Skrittene ble korte og tunge. Øynene flakket tårefylte over veien, men seddelen var ingensted å finne. Mor fikk ingen sjokolade i dag, og far kom til å bli sint.

Storesøster ligger i sengen, og pusten har blitt roligere. Det høres ut som hun har sovnet nå, og lillesøster tegner videre. Hun har brukt lang tid på å formulere ordene over tegningen, og tegningen har tatt form. Formen er en hånd, og hånden den er rød. Hånden er et avtrykk på et lår, og låret det er storesøster sitt.

Storesøster kjenner ikke smerten i kroppen lenger. Søvnen skjuler smerten, og pusten er rolig. Det ene benet ligger oppå dyna, og lillesøster ser fortsatt avtrykket av den røde hånden. Rolig lukker hun boken, setter nøkkelen i låsen og hører det klikke. Boken er låst, og tegningen synes ikke lenger. Nøkkelen legges i bunnen av smykkeskrinet, og lillesøster legger seg tett inntil ryggen til søsteren. Tårene renner nedover kinnene hennes, og hun stryker storesøster forsiktig over hennes kinn før hun sovner.

Det ligger to små og sover i en seng. Begge har størknede tårer på kinnene.

***

Ukens bokstav i ABC i ord og bilder er P. Mitt bidrag er denne novellen. Klikk linken for å se flere bidrag.