Jeg har vunnet en original BANK! =D

Jaaa! =D

Ikke en bank som i en bank med penger selvfølgelig, men et bilde av den kjente kunstneren Ronny Bank!

For et år siden holdt han en konkurranse der man ble oppfordret om å skrive hans selvbiografi. Man trengte ikke kjenne han for å skrive den, men den måtte inneholde noen sannheter blant fabuleringen.
Jeg valgte å gjøre en del research for å kunne legge inn fakta, og skrev biografien i en litt hard, rå form. Kunstneren satte stor pris på skribleriet mitt, og lovet meg et litografi som premie. Kunstnere er som kjent litt distrè, og tiden gikk.. Et helt år faktisk, så forrige uke sendte jeg en mail der jeg etterspurte premien. Han hadde rett og slett glemt det helt bort, men nå blir to av bidragene ( mitt og en annen person) premiert med et maleri isteden! Maleriet ligger nå og venter på meg på Galleri Athene i Drammen, og er et bilde av serien "jenter" .

Ronny Bank ville fange blygheten og skjørheten fra kvinner i det de kledde seg naken i kunstens navn for første gang. Resultatet ble serien "Jenter".

Klippet fra dt.no (se linken "jenter")

Plakater fra BANK! utstilling 2008 og 2009 lånt av Galleri Athene



Her ligger et klipp fra hans serie "Faces Of Integrity"

 



Gjett om jeg gleder meg til å hente det! Jeg aner ikke hvilket av bildene det er snakk om, bare at det er ca. 60x80 stort og går i jordfarger. Er så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg nå.. Weee!!! =D

 

Her er hva jeg skrev:

 

BANK!

Mitt navn er Bank. Ronny Bank.

Navnet kan virke rått og brutalt, og det er en sannhet med moderasjoner. Jeg er rå. Ingen tvil om det, og den brutale virkeligheten fascinerer og fyller meg med avsky på samme tid.

Jeg så min første strime av lys 14. oktober 1971, og Larvik var byen jeg skrek høylydt i. Senere har jeg foretatt lydløse skrik via malerpenselen. Drammen ble mitt oppvekststed, og det er kanskje mye derfor jeg har blitt som jeg er. Dette hullet alle bare kjører gjennom, men få kjenner til rommer mye og mangt. Øynene mine har fokusert som et kamera med hurtig blenderåpning gjennom hele livet.

Barndommen har vel stort sett vært som alle andres, men sjelen min har alltid vært preget av melankoli og blikk for det dype og ukjente. Det kom nok ikke som noen overraskelse for nære venner og familie da jeg begynte å svinge penselen for å utrykke mitt innerste. Det ligger mye der inne, og det dundrer på for å komme ut. Jeg skriver med bilder, og lite med penn. Kanskje er det dysleksien som har gitt meg større mulighet til å utrykke meg best via acryl fremfor blekk? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at det jeg lager blir mottatt på ymse måter. Jo da, jeg har sett de alle sammen, fra fine fruer som klapper henrykt som en selunge, til frustrerte advokater som kroer seg i avsky. Om det jeg skaper provoserer er det helt i orden, men det er ikke derfor jeg gjør det.

Barndommen var fylt med tegneserier, og heltene var Batman, Fantomet, Tarzan og Mikke Mus. De er med meg den dag i dag. Amerikanere er både elsket og hatet, men det Amerikanske 50- og 60 tallet har også vært en stor inspirasjonskilde for meg.

Jeg inspireres av Popmodernistiske kunstnere som Andy Warhol, som satte seg fast i meg allerede som 12 åring. Han skal ha vært nærmest besatt av andres og egen berømmelse, og dette gjør at jeg har bitt meg fast i skulderen hans.

Hva er det med oss mennesker som gjør at vi skriker; - Se meg! hele tiden? Jeg fascineres av menneskets behov for å eksponere seg, og har gitt utrykk for det gjennom en serie billedstudier av jenter. De fikk forresten temmelig stor oppmerksomhet selv, da de figurerte over 40 avismedier i Norge.

Det er øynene, og blikket bak som inspirerer. Jeg fanger kropper og sjeler med penselen. De perforerer huden min, absorberes av hjernen og kommer ut igjen på store lerret. Råskapen i mennesket vil ut og frem, og jeg skaper tonene. Klisjèaktig nok er jeg en rødvin drikkende kunstner, men via den runde smaken kommer de skarpe linjene. Jo visst forstår jeg linken mellom det røde gullet og malingslukten.

Jeg har malt alt fra portretter, tegneseriestreker, kvinner i alle former og fasonger, landskap, verdens største Diva- til en serie Star Trek bilder. Alt er virkelighet, og det forenkles og gjengis på min måte. Surrealistisk, men dog virkelig. Nå foregår galskapen i studioet i Vestfossen. Der har jeg god plass til herje med maling, kropp og sjel, til alle døgnets tider. Før solen står opp er jeg i gang, og timene løper på sekundviseren.

Jeg gjør meg bemerket. Streken min er sær og spesiell nok til det, og jeg blir omtalt som en solid norsk kunstner- hva enn som ligger i det. Bildene skal ut og frem, og jeg har vist de ymse steder. Fra Bulgaria, til Danmark, til den Nye Norske Operaen. Jeg har vært der, og jeg vil mer.

Alle kunstnere starter et sted, og min start var utdanning som illustratør og reklametegner i Oslo på Westerdals Reklameskole. Kunst og design var neste sted, og da dro ferden seg ut av landet og til England, der jeg trådte inn ved Birmingham Institute og Art and Design. Det bidro til å gjøre meg til den jeg er, og malingen krøp opp og frem for fullt i 2005. Siden da har jeg vært flekket på fingrene, og ren i sjelen. Jeg er tro mot det jeg gjør, og setter pris på andre som også har samme innstillingen. Å være kunstner er et yrke, og jeg skal kunne leve av det. Jeg brenner, og brenner stort. Derfor ønsker jeg også hjelpe andre kunstnere med sin brann, og vil få de opp og frem sammen med meg. Selvtilliten min er urokkelig, og målene mine store. Jeg heter ikke Ronny for ingenting, selv om navnet kunne blitt Elvis.

Jeg gjør det jeg gjør - fordi jeg må.

*

BANK! har et bilde inne i en ratingkonkurranse via Saatchi Galleri i England akkurat nuh. Vil du se det og sette noen stjerner, så følg linken.

Tar du en titt så ser du så absolutt allsidigheten hans i forhold til de typen bilder jeg har vist til nå. ;)

BANK! sin hjemmeside: http://www.ronnybank.no/

(Jeg sliter for å komme inn der i dag, men håper at du som prøver får det til.)