Vinden uler stort og vilt

Den ene hunden står med hodet på kanten av sofaen og ber meg pent om å ta de med ut, men det frister ikke akkurat nå.

"Jada lille venn. Snart. Jeg kommer snart".

Den hvite ligger foran ovnen og varmer seg, og enser ikke den sortes bønn. Ying og yang. Det er det de er. Like forskjellige som to snøfnugg. Like forskjellige som de kroppslige dagene mine. I dag er det rolig sofadag for Huldra, for det blir det når vinden uler. Der den før strøk meg så mildt på kinn, rusker den tak i det innerste nå. Vinden uler rundt hushjørnene, men får ikke tak.

Tåken har kommet og gått. 

Bukken Balldur flyttet inn på søndag og fikk finne roen inne en dag.

Nysgjerrig og skeptisk på samme tid. Heldig var du, som fikk komme hit og leve fritt og godt sammen med damene våre.:)

"Kåååmma da!" ropte jeg, til både høyre og venstre.

Bukken fulgte forsiktig etter meg, og resten av flokken kom oss i møte.

Rolig samlet de seg rundt han og snuste han velkommen. 

Han lot som han ikke var interessert, og Freda på sin side var mer interessert i å komme til meg for kos. Så få vi se da kjære Balldur, om det blir lam til våren. :)

Snøen blåste viltert rundt huset og jagde fargene bort. 

Inne var det lunt og varmt med fyr i ovnen.

Jeg klarte ikke si nei da stallkatten ba så pent om å komme inn. 

"Bli med du pus, men da må du være like flink som dronningen til å 

si ifra når du må ut igjen". 

Hun gned seg takknemlig mot benet mitt, og satte seg i høyden,

 i fred fra nysgjerrige hunder.  

Naboen kom med en lekker orkidè, og i blomsterbutikken ble det spurt 

om den var til naboen. Sånn er det med små forhold på landet, 

og en bukett som var bestilt fra svigerforeldrene mine ble levert samtidig. 

Vakker, med nok en orkidè, lyng og roser. :)

Naboen satt en stund, til vi ble avbrutt av en gratulasjon på telefonen.

Rett etter kom min (halvt) franske venninne med herlige gaver, og ble på en kakebit.

Råtassen satte i gang med brownies til oss, 

og vi koste oss stort i varmen fra ovnen.

I dag er det full vinter, og telysene som brant så lystig i går er forlengst kalde.

De blå holderne var en av gavene fra venninnen min. Hun vet hva jeg liker. :)

Vinduene vi hadde satt som mål er ferdigmalt, 

men trenger fortsatt lister mellom vinduene.

Snøen har allerede blitt med vinden og lagt seg som et mykt teppe mellom glassene.

Vinden uler rundt hushjørnene, og jeg sitter med et stort og fornøyd smil over gårsdagen.

Dagen jeg tenkte skulle forbigås i stillhet, men tanken min var aldeles ikke virkelighet.

Da jeg åpnet mailen min la det massevis av gratulasjoner via Facebook,

og det trøtte fjeset sprakk opp i et stort smil. 

Telefonen gikk varm, og jeg satte stor pris på hver og en som hadde husket meg.

Dagen skulle forbigås i stillhet, men neste år gjør jeg meg klar til stor fest.

Gårsdagen nærmer seg et skummelt tall, og Huldra har en lang historie med frykten for ni-tall... ;)