Min gode venn "Jafs"! :)

Solen skinte stor og varm i dag, og livet var herlig. Duftene fra nyperosene sto som en god eim da jeg gikk ned i hagen, og hunden var ør og spretten da den ble med på turen. Der nede i hagen har jeg bare tråkket rundt med kameraet i det siste, men ikke foretatt så mye stell. Jeg har lenge gått og tenkt på at "Jafs" også burde fått sitt, så mange tanker har gått til den men lite har blitt gjort..

Min gode venn har blitt sultefòret en stund, så nå var det virkelig på tide å ta den frem og gi den et realt måltid. Min mindre gode venn energi har vært kranglevoren en stund, så da har desverre "Jafs" blitt en smule nedprioritert.. Utfordringen var om den ville tåle dette digre herremåltidet- siden den ikke hadde smakt vått eller tørt på en good stund.

Den er litt genert av seg den godeste "Jafs", men med hjelp og støtte, og noen velmenende puff i ryggen, gumler den løs av vilden sky. I dag var den riktig så sulten, og godt var det, siden maten sto og struttet knehøyt. Jeg ga den en boost med den lange halen sin, så satte vi i gang. Den åt og åt, og så seg aldeles ikke mett på en stund. Jeg sang og puffet velvillig, og "Jafs" trallet med med sin godmodige summing. Vi ble varme og gode sammen vennen min og jeg, og både t-skjorten og skoene falt etterhvert.

Møt "Jafs", min gode, flygende venn. :)
Varm orange, og full av energi og arbeidslyst tygget den seg frem i villnisset. For villniss var det virkelig! Både ved plattingen der vi bruker sitte om sommeren, og nede i hagen har det vært rene flower power tilstander- på godt og vondt. Jovisst lar jeg noen markbloster få lov til å vokse innimellom hageblomstene, men nå grodde det rett og slett over alle støvelskaft. Så.. Min elskede Flymo fikk jobbe som seg hør og bør, og gjøre det den er skapt til. At den klarte! At den virkelig var så samarbeidsvillig! det hadde jeg aldri trodd, når gresset var så langt og seigt som det hadde blitt. Lille vennen, som er skapt til små områder fikk nå en stor boltreplass. Litt for stor.. Plutselig hørte jeg en lyd som ikke var av den sunne sorten, og jeg trakk straks ut kontakten. Nei og nei.. Hadde jeg bidratt til min venns endelikt..?
Jeg snudde den fort "på rygg", og sjekket pulsen. Der i hjertet av min orange venn fant jeg en gummiring, eller tråd som hadde surret seg fast. Lever du min venn? Har du tygget dine siste strå..?
Jeg trakk den varsomt i ly, og gikk inn til mannen min med den triste beskjeden: Jeg har kanskje drept "Jafs"..

Han sto der med måpende munn, og skjønte ikke bæret av hva i all verden jeg snakket om. "Jafs.."? Flymoen. Gressklipperen. Den ligger livløs ute på plenen! Kan du hjelpe? Jeg forklarte problemet, og han hentet den inn i garasjen og skrudde den fra hverandre. Jeg var spent.. Veldig spent. Det er ikke mer enn noen måneder siden jeg tok livet av dens venn "Kant", da jeg tydeligvis hadde gitt den også litt for store utfordringer. Kant var også en god venn som jeg savner stort. Den gangen hørte jeg også et smell, og plutselig luktet det brent. Da var jeg i ferd med å klippe restene etter at "Jafs" hadde gjort så godt den kunne, for "Kant" kom til på alle mulige kriker og kroker. Nå ligger "Kant" livløs i biter i garasjen, og det ser ikke ut til å være håp for den..

"Jafs" fikk heldigvis ingen dødsdom, men ble sykemeldt fra de store jobbene. Det vil si at mannen min må låne naboen sin "Rulle" (for den er en storebror mannen min kan sitte på) for å fullføre jobben, men jeg er likevel stolt over den jobben min venn og jeg fikk gjort i felleskap. Unnskyld "Jafs", for at jeg sultefòret deg- for så å gi deg mageknip. Jeg lover å stelle pent med deg heretter, og gi deg små, lette måltider.

Håper du fortsatt vil være vennen min!

Neste prosjekt blir med hekkesaksen, men nå har jeg lært at jeg skal gi den små, lette oppgaver i i mindre doser. Tror kanskje kroppen min også vil være litt snillere med meg da, for den protesterer også stort over dagens dyst nå.. Kanskje jeg lærer omsider? -Men jeg er uansett stolt over alt jeg likevel får gjort- når jeg kan. :)