Gårsdagens sorger og gleder..

Sorg

Det var desverre ingen god beskjed jeg våknet til i går, for de som leier stallplass hos oss hadde observert en del blod i kaninburet. Lille kanutten har ofte hatt blod i avføringen, vært løs i magen, og oftere og oftere ligget tilsynelatende sliten og langflat. Jeg trodde faktisk jeg kom til å miste han i vinter, men da kom han seg heldigvis plutselig igjen. I går lå han flat i buret igjen, og det var mere blod en noen gang. Veterinær sa du? Joda, jeg har nevnt dette for veterinæren vår tidligere, og jeg vet sykdom hos kaniner ofte kommer av ensidig kost. Hva gjør man da, når den kun vil spise pellets, og heller ikke spiser mye høy? Han har kost seg masse med løvetann om somrene, men har såvidt nubbet litt på alt annet han har fått.

I går fant vi da ut at han skulle få slippe, for når en kanin er synlig syk (og har vært det en god stund) er det bedre å la det slippe å lide. Jeg har jo heller ingen aning om hvor gammel han kan ha vært, for jeg fikk han av en venninne i 2007. Hun på sin side hadde fått han fra mattilsynet, som hadde funnet han løs i skogen. Tre fine år fikk jeg med den mest kosete og sosiale kaninen jeg har vært borti. Tusen takk for at du ble hos oss en stund lille venn. <3

Tårene triller som bare det her..

Lille kanutten er definitivt det siste burdyret jeg skal ha. Dyr skal ha stor frihet, og ikke leve i trange bur.

Gleder

Du kan tro det var godt å se disse fire i full frihet og fres på jordet her i går ettermiddag!

Liv, lek, frihet og glede.

(Ehem.. Husky`n får nok ikke helt den samme friheten nei.)

Det hjalp så absolutt stort på humøret med disse smilende dyra rundt seg.

 

Er jeg trist og lei kan jeg ikke sette meg ned og dvele, men er av de som må jobbe det ut av kroppen. Selv om energinivået var temmelig bunnskrapt i går, tok jeg et jerngrep om min egen nakke og satte i gang med hagen utover dagen. Der har det grodd vilt i altfor lang tid, og hagearbeid er virkelig balsam for hjernen. Denne gangen var det hekken som skulle til pers, og Posepus var med meg hele veien. I hver lille pause strøk hun seg om føttene mine og ville ha kos. Gode lille jenta si. Mannen min kom plutselig kjørende med naboens gressklipper, så nå er det faktisk ikke en fullt så stor jungel der nede lenger. Trenger jeg si at naboen også ble en bittesmule fornøyd med "forvandlingen"..? Hagen vår ligger nemlig helt nede ved veien, og den felles innkjørselen vår, og er det aller første man ser.

 

En smilende hekk!

Kirsebærtrærne bugner over av sur-søte bær, så her var det ingen problem med å plukke noen liter etter klippejobben. Jeg måtte bare slåss litt med en del søthungrige veps, men vi ble da venner til slutt.

Nyperosebuskene erstatter blomster med frukter. Da jeg var liten spiste vi de rå, og la rosebladene på glass som vi snuste på hele sommeren. Snart kan disse fruktene også plukkes og bearbeides.

Skal jeg lage nypevin kanskje? Nypete, syltetøy eller suppe?

Vi får se etterhvert når de modnes, -om jeg får til å bruke de i det heletatt.

Har du en oppskrift du har prøvd og er fornøyd med, tar jeg den imot med stor takk. :)

Blogging er forresten også balsam for sjelen.

Hvordan? Fordi jeg da ser sort på hvitt at gledene er flere enn sorgene, selv i tunge tider.

-Og det.. Er utrolig godt å vite. :)