15. aug. 2010

Gårsdagens sorger og gleder..

Sorg

Det var desverre ingen god beskjed jeg våknet til i går, for de som leier stallplass hos oss hadde observert en del blod i kaninburet. Lille kanutten har ofte hatt blod i avføringen, vært løs i magen, og oftere og oftere ligget tilsynelatende sliten og langflat. Jeg trodde faktisk jeg kom til å miste han i vinter, men da kom han seg heldigvis plutselig igjen. I går lå han flat i buret igjen, og det var mere blod en noen gang. Veterinær sa du? Joda, jeg har nevnt dette for veterinæren vår tidligere, og jeg vet sykdom hos kaniner ofte kommer av ensidig kost. Hva gjør man da, når den kun vil spise pellets, og heller ikke spiser mye høy? Han har kost seg masse med løvetann om somrene, men har såvidt nubbet litt på alt annet han har fått.

I går fant vi da ut at han skulle få slippe, for når en kanin er synlig syk (og har vært det en god stund) er det bedre å la det slippe å lide. Jeg har jo heller ingen aning om hvor gammel han kan ha vært, for jeg fikk han av en venninne i 2007. Hun på sin side hadde fått han fra mattilsynet, som hadde funnet han løs i skogen. Tre fine år fikk jeg med den mest kosete og sosiale kaninen jeg har vært borti. Tusen takk for at du ble hos oss en stund lille venn. <3


Tårene triller som bare det her..
Lille kanutten er definitivt det siste burdyret jeg skal ha. Dyr skal ha stor frihet, og ikke leve i trange bur.

Gleder
Du kan tro det var godt å se disse fire i full frihet og fres på jordet her i går ettermiddag!


Liv, lek, frihet og glede.

(Ehem.. Husky`n får nok ikke helt den samme friheten nei.)



Det hjalp så absolutt stort på humøret med disse smilende dyra rundt seg.

 

Er jeg trist og lei kan jeg ikke sette meg ned og dvele, men er av de som må jobbe det ut av kroppen. Selv om energinivået var temmelig bunnskrapt i går, tok jeg et jerngrep om min egen nakke og satte i gang med hagen utover dagen. Der har det grodd vilt i altfor lang tid, og hagearbeid er virkelig balsam for hjernen. Denne gangen var det hekken som skulle til pers, og Posepus var med meg hele veien. I hver lille pause strøk hun seg om føttene mine og ville ha kos. Gode lille jenta si. Mannen min kom plutselig kjørende med naboens gressklipper, så nå er det faktisk ikke en fullt så stor jungel der nede lenger. Trenger jeg si at naboen også ble en bittesmule fornøyd med "forvandlingen"..? Hagen vår ligger nemlig helt nede ved veien, og den felles innkjørselen vår, og er det aller første man ser.

 

En smilende hekk!

Kirsebærtrærne bugner over av sur-søte bær, så her var det ingen problem med å plukke noen liter etter klippejobben. Jeg måtte bare slåss litt med en del søthungrige veps, men vi ble da venner til slutt.


Nyperosebuskene erstatter blomster med frukter. Da jeg var liten spiste vi de rå, og la rosebladene på glass som vi snuste på hele sommeren. Snart kan disse fruktene også plukkes og bearbeides.
Skal jeg lage nypevin kanskje? Nypete, syltetøy eller suppe?
Vi får se etterhvert når de modnes, -om jeg får til å bruke de i det heletatt.
Har du en oppskrift du har prøvd og er fornøyd med, tar jeg den imot med stor takk. :)


Blogging er forresten også balsam for sjelen.
Hvordan? Fordi jeg da ser sort på hvitt at gledene er flere enn sorgene, selv i tunge tider.
-Og det.. Er utrolig godt å vite. :) 

5 kommentarer:

Unknown sa...

Ja, heldigvis e det flærre gleder enn sorger...

Silver sku fått lekt seg med den gjengen der tenke eg :o) Han eeeelske andre hundar!

Har du sett på om du har mulighet te et bloggtreff forresten? ;o)

Eva sa...

Hei.
Vondt å miste en dyrevenn. Men når dei ikkje har det bra må en vere sterkt og la dei få sleppe.
Du har mange friskusa rundt deg som sikkert trøster ser eg.

Helsing Eva

Anonym sa...

Det er så leit når man må ta en sånn avgjørelse, men dette var nok best for Kanutten, Huldra..
Sommeren 2008 måtte jeg avlive vår cocker spaniel. Veldig trist, men da hadde jeg utsatt det lenge...
Godt vi har evnen til å brette opp ermene og jobbe, det er jo som du sier, terapi!
Så herlige hunder i full fart! Ser at de storkoser seg :)
klem Laila

GroLinda sa...

Heisan min nye venn ;o)
Så koselig du skriver. Ja det var nok med tungt hjerte du måtte se på at Kanutten ikke ble frisk. Man vil jo alltid det beste for dyra våre ;o) Han har det bra nå :o)
Morsomme bilder av hundene som leker med hverandre. Det er nok deilig å kunne løpe fritt rundt med andre hunder. Flink har dere vært, med hagen. Nydelige bilder du har her.
Så må jeg få takke deg for alle koselige kommentarene på innleggene mine ;o) Kjempekoselig at du vil være med på utlodningen min. Ønsker deg og dine en flott uke.
Klem fra Gro :o)

Huldra sa...

Hei alle sammen, og tusen takk for gode tilbakemeldinger. :)

Namaste: Har svart inne hos deg. Det hadde jo vært helt topp å få møtt både deg og andre her i bloggverdenen. :)

Eva: Joda, det tusser av dyr her. Fingrene har ihvertfall ingen grunn til å bli stive fordi jeg ikke bruker de. Forklaring: Alle skal støtt og stadig ha kos. ;)

Lillelaila: Ingen god følelse om de er små eller store, men det er jo faktisk verre med en hund ja.. Har vært med på den biten også, og sørget som om det skulle vært en av familiemedlemmene som gikk. De blir jo det disse firbente, og noen sitter ekstra godt i hjerterota. Selv sauene våre sliter jeg med å sende avgårde når den dagen er der, men det blir likevel en helt annen ting. Godt å ha en sånn liten gjeng iblant som vi har nå om dagen ja. Det gjør godt! :)

Gro Linda: Tusen takk. Er jo så spennende når nye fjes titter tilbake hos meg. Jeg var på en god rusletur innom deg den dagen jeg fant deg, og det var såvisst ikke den siste turen.:)

Ha en riktig god kveld alle sammen. :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...