Den store veterinærdagen

Dyr er slike behagelige venner - de stiller ingen spørsmål og kritiserer aldri.

George Eliot

Aldri et eget øyeblikk på badet lenger ;P

Jeg har en god liten flokk av pels og poter, og er veldig så glad for det. Jeg føler meg heldig som har disse fire i livet mitt, og beriker hverdagen :)

Her bor Griffon frøknene Doris og Lexie, lille frøken perserbøll Alissa som snart er 6 måneder og Abyssineren Toya -som rett og slett har adoptert oss og bare måtte bli. Hun er faktisk grunnen til at jeg ble så pusesyk at jeg fant Alissa. Jeg passet henne en helg og skjønte jo da hvor mye jeg hadde savnet å ha pus i hus. Lite visste jeg da om at jeg faktisk skulle bli matmor til begge to... :)

Toya hadde mistet/trukket noen tenner før jeg fikk henne, og da hun plutselig mistet en av hoggtennene var det bare å bestille veterinærtime sporenstreks. Her var det noe galt... Takket være at min kjære gode nabo og venninne kunne kjøre ble det tur til Drammen med hele flokken. 

Hele flokken...? Joda, hele flokken. Alissa måtte chippes og sjekke et øye, og hundene skulle tatt tannstein for vinter og votter siden. Nuh- skulle det skje, og ferden gikk til Strømsø Dyreklinikk. Jeg hadde hørt at de var både dyktige og hadde snille priser, så da dro vi dit. Jeg angrer ikke på det, for der ble vi veldig så godt ivaretatt :)

Doris`n ventet intetanende på å bli dopet ned, mens Lexie`n var inne for å fjerne tannstein. Selv neddopet klarte sistnevnte å bjeffe på hunder i rommet ved siden av. Det er virkelig ikke håp for bjeffingen hennes... :o

Lexie syntes veldig så synd på seg selv, og hadde ører som sto rett ut da hun våknet igjen. Hun var grassalt furt på meg, og det var temmelig lite gnist i henne. Hun var faktisk ganske slått ut hele dagen stakar, men åh- så rolig og fin hun var! *ert ert* 

 Doris`n var mer våken ganske fort, selv om hun måtte trekke en fortann. Nå sees hun stadig oftere med tungen ut. Det virker som det er kos å gå rundt sånn, men hun ser unektelig litt mer "Doris" ut. Setteren er naboen sin, og hun fikk også chip.

Veterinæren hadde tittet på begge kattene aller først, og øyet til Alissa ble friskmeldt. Problemet har vært at det ser ut som hun har en hinne over pupillen, men det kunne ikke sees når pupillen trakk seg sammen. Forhåpentligvis var det kun et lite sår, men jeg holder oppsyn med det. 

Toya derimot måtte vente på en veterinær som kunne sine tenner, for der var det så dårlig stelt at det ble en secound opinion. Her var det løse tenner, blødninger og åpne tannhalser. Mest sannsynlig har hun tannresorpsjon som er fryktelig smertefullt. Stakkars herlige jenta må jo ha hatt forferdelig vondt, så det er rart hun ikke har vært aggressiv. Endelig skulle hun få hjelp og det måtte trekkes flere tenner, deriblant den andre hoggtannen oppe og jeksler på begge sider. 

Er man på tur hos veterinæren så lenge som 4,5 timer blir det turmat, så vi spiste pommes frites, og drakk herlig pistasje milkshake. Det hadde vi ikke smakt før, og fyttikatta som det smakte godt. Yum! Vel hjemme ble det smertestillende og antibiotika på Toya i fem dager. Hun spiste godt til tross for tanntrekkingen, men hun stolte ikke helt på meg disse dagene. Rosa pille trykket ned i halsen to ganger om dagen var ikke moro, men hun gjenvant tilliten og ble mer kosete enn noensinne. 

Så hvordan går det nå, to uker etter? Joda, hundene har colgatesmil og tygger ben og oksemuskler som aldri før for å holde tennene ved like. Alissa sitt øye er jeg fortsatt litt bekymret for, så det er mulig jeg må en tur til med henne. Toya har det topp, og har fått nyfunnet selvtillit. Hun og Alissa klorer på stolen min i takt (fillekatter! ;P), og de sprader rundt og erter hundene med at de får gå fritt i sofaen hele tiden. Det går topp med den lille firbente familien min, selv om det gjorde er dypt innhogg i lommeboken. 

Ønsker du å se flere dyreinnlegg, klikk bildene under.