Med livet på lading..

Skjenk meg nok ro, til å avfinne meg med det jeg ikke kan endre. 

Mot til å endre det jeg kan gjøre noe med, og visdom til å se forskjellen.

Ukjent

Nok en gang har jeg vært temmelig fraværende fra bloggen, og det har jeg egentlig vært for hele omverdenen. Hittil i år har jeg stort sett levd i de små øyeblikk og fokusert på å puste, gå tur med hundene og levd det sosiale livet via Facebook. Jeg er ikke frisk, og jeg har kjent det så altfor godt det året her. Jeg lever sakte. 

De siste tre årene har formen rast enda mer, og det er ikke tvil om at flere runder med flytting og psykisk stress har bidratt til dette. Alt jeg trenger er ro, men når jeg ikke får det, blir jeg som en gammel telefon med dårlig batteri: Den lades jo aldri før den lades ut.

Jeg har fått tilbake gleden ved å lage veldig enkle og greit sunne måltider. 

Råkost er godt, og det var kjempeartig å finne en gulrotspisser så man kan lage en ny vri på maten. Jeg er jo bare nødt til å være litt sunn, for jeg er altfor glad i potetgull i helgene.. Skummelt godt jo! gressløken vokser i potter på verandaen, og jeg har utrolig nok klart å holde liv i en basilikumplante kjøpt i vanlig dagligvareforretning. Om alt går bra, blir det selvplukk av cherrytomater og sukkererter i år også. Kun på en bitteliten veranda kan det også gro gode saker. Liv.. :) 

 Jeg hviler og hviler, går tur med hunden- og hviler igjen..

Etter at jeg fikk den lille firbente, innså jeg virkelig hvor stort sprik det var blitt energimessig mellom den store hunden og meg, så jeg tok steget og annonserte etter et aktivt hjem til han. Jeg har vært kjempeheldig da noen jeg kjenner meldte sin interesse, så akkurat nå er han på prøve og lever det livet han var ment til å leve- på landet sammen med hester og i fullt vigør. Blir han der, får jeg også sjansen til å besøke han til tider, og det er en veldig god tanke å holde fast i. 

Det er tøft å miste, og med disse diagnosene her mister man så mangt:

Kolleger, jobb, venner, energi, dyr, merkedager, bursdager.. Alt ramler fra etter tur og orden, og vi som lever sånn må være ganske så tøffe for å holde ut et liv med fokus på pust - og ytterst rolig puls. De fleste timene for min del tilbringes på sofaen alene der jeg lader opp til korte besøk, en telefonsamtale eller to, eller rett og slett de grunnleggende behov for meg og en liten hund. Jeg handler en gang i uken med trillebagen min, og føler meg meget heldig om jeg får dusjet mer enn to ganger i uken. Hybelkaninene lever sitt glade liv, og bestevenninnen min la faktisk på sengetøy for meg forrige uke da jeg hadde valgt å sove på sofaen fordi jeg ikke orket å ta på nytt sengetøy.. 

Jeg skjønner om familie og venner ikke forstår så godt, for det er ikke lett å forstå at bare reisen for å komme meg til dem kan ta den lille energien jeg har, eller kan få kroppen inn i et melkesyrehelvete som om jeg har løpt maraton. Bare støyen fra toget eller trafikken kan være nok til at ingenting annet funker videre den dagen, og legger man da til en altfor sterk parfyme, svette, eller noen som skravler for høyt går det ad undas. Jeg skal jo helst ha spist og dusjet før jeg drar noe sted også, og bare det krever energi. Jeg må på lading mange dager i strekk selv etter få timers besøk hjemme hos meg selv, men det er få som ser at jeg sliter. Jeg ser jo så frisk ut..! De dagene jeg klarer det bruker jeg jo også masse energi på det å være tilstede og nettopp "agere frisk", og late som jeg ikke har vondt. Nei, det er ikke til å bli klok på så jeg krever heller ikke det, men jeg håper på respekt og forståelse for at det er sånn det er. Selv er jeg i det som kalles moderat grad grad av ME (med FM og tinnitus i  i tillegg) og er 100% ufør, men det finnes de som kan jobbe bittelitt, og de i andre enden som kun klarer å ligge i et lyd- og lystett rom. Det er kompleks, og det finnes enn så lenge ingen kur. 

Hvorfor jeg skriver dette akkurat i dag? 

Fordi 12. mai er både den internasjonale ME(Myalgisk Encefalopati) - og FM (Fibromyalgi) dagen, og jeg ønsker å bidra til en liten bevissthet om hva disse diagnosene er. Det viser se også at flere med ME også har FM.

Ønsker du vite mer  besøk ME-foreningen, og gi gjerne din støtte til forskningen. 

Du kan lese mer om Fibromyalgi her.