Oppdatering, Notodden Bluesfestival 2010

Home sweet home.. Det kan man si med rette, etter hele fire dager med fest og fanteri, og ørene nonstop fulle av musikk og leven.
Kan ikke si annet enn at vi hadde det helt supert med gode venner, og mange flotte opplevelser. =D

Vi fikk med oss åpningskonserten på Hovigs Hangar torsdag 5. august, der hele 4000 mennesker var samlet i god Blues ånd. Da vi kom var det Dana Fuchs (uttales fjutsh) som sto på scenen. For ei dame! Jeg prøvde forgjeves å få billett til lørdagens konsert med henne, men nei.. Håper hun kommer igjen til neste år, for da skal jeg isåfall være føre var!



Jan Davidsen delte ut Bluesprisen til Rita Engedalen, som var oppløst i tårer- fullstendig beæret over prisen. Herlig å se. :)
Her er en video av Rita. Deilig og rolig blueslåt.


Senere på kvelden gikk turen til Arno musikkbar, der Dirty Deeds dro opp stemningen med røff vokal, og gitarspill som gir blødende fingertupper for hvermann. De er bare helt rå, og jeg må si respekten ble enda et hakk større ved å være i dette lokalet. Maken til trangt, varmt og lufttett rom skal man lete lenge etter.. Svetten haglet hos både tilskuere som artister, og jeg bøyer meg i støvet over hvordan de ga av seg selv.
Respekt!

Gutta som gir alt!

Fredag ble det ingen konsert for min del, men en greit rolig dag i campen. Dvs. jeg turet rundt og snakket med alle og ingen, og ble med på allsang hver gang strømmen gikk. Det skjer nemlig veeeldig ofte der nede. Hva gjør vel det når vi hadde med egen trubadur? Merkelig nok får jeg hes blues stemme hvert år..

Lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta den helt ut, og feste med litt mindre måte. I ekte hestehengerboligogcowboystil kledde jeg meg som saloongirl, og tuslet rundt som dette fra morgen til kveld. Jeg hadde nok vært litt korttenkt da jeg funderte ut dette, for den oppmerksomheten jeg fikk hadde jeg faktisk ikke vurdert et sekund.. Tenk at noen enkle plagg virkelig kan skape så mye furore..!
Folk ga meg store smil, gode kommentarer, og en kar slang seg rett og slett på kne foran meg med ordet "respekt" før han ble borte igjen. Det finnes visst en del bilder av dette her, men jeg har de (heldigvis) ikke selv. Kan jo illustrere litt med disse lånte bildene, så får du en viss ide:

Bildene stemmer ikke helt, men gir en liten pekepin. Åkke som så var det gøy. Kan man bidra til et smil om munnen på mennesker, så har man gjort en god jobb i mine øyne. Jadda.

Lørdagens konsert var Union Blues Cup på Hovigs Hangar, der bandet Pristine vant cupen. Merkelig nok gikk alle gutta fra campen helt frem til scenen hver gang denne vokalisten dukket opp. Kunne det ha noe med utseendet å gjøre mon tro..? Tror de fleste hadde tungene i bakken ja. ;)

Her er et glimt av henne fra Team Jørn, fra det store korslaget:

Livet på blues`n foregår så absolutt ikke bare innenfor gjerdene ved konserter, men like mye utenfor. Jeg hadde ingen formening om å delta på Status Quo konsert, men fikk tilfeldigvis med meg det meste utenfor gjerdet likevel. Der fikk jeg sett glimt av gutta fra toppen av en sten, og musikken buldret vel så godt der ute som innenfor. Husker du denne?


Sliten, og superfornøyd festivaltraver- som garantert skal til Notodden neste år. :)