Billedkunstneren Jan Olav Forberg

Creativity takes courage. 

― Henri Matisse

 

 

Lys, skygge, tegneserie, street art. Denne kunstneren har en godt spenn i uttrykket, og det liker jeg. Jan Olav Forberg legger stor ved på tradisjonelt håndverk i sine arbeider og trykker all grafikk selv. Han driver også et eget galleri på Fredriksvern Verft i Stavern. 

Vil du ser flere av bildene hans, så se her. 

Bildene er lånt med tillatelse fra fineart.no

Gylden himmel og vakre hverdagsglimt

Burde man ikke nikke tilfreds,

 og glede seg litt,

hver gang man nesten, 

men ikke, blir truffet av fugleskitt.

Dag Evjenth 

Er det rart man er glad i livet når man ser det på denne måten? 

Alle bildene er tatt med Iphone 5, og solnedgangsbildene er fullstendig urørt. 

Verden er rett og slett vakker.. :)

Holmestrand, Vestfold. 

Se mer hos:

              

Heklet hundeseng :)

Dyr er slike behagelige venner - de stiller ingen spørsmål og kritiserer aldri.

George Eliot 

Se som hun koser seg, den godeste firbente vennen min :)

Jeg har en superdyktig nabo som lager de lekreste kreasjoner med heklenålen, og denne gangen har hun laget hundeseng til det lille frimerket mitt. Er den ikke vakker? Se den herlige liljen hun har dekorert den med! Den vakreste hundesengen jeg har sett :)

Denne får ligge både i sofaen og i sengen min, og den firbente liker den allerede kjempegodt. 

Den store hunden har nå vært på prøve i sitt (forhåpentligvis) nye hjem i fjorten dager i dag. 

Så rart å ikke ha han her, men jeg vet han er i de beste hender <3 p="">

Ellers? Nei ellers rusler dagene stille og rolig. Jeg har plantet petunia i verandakassene, og en spansk margeritt pryder det ene bordet der ute. Gressløken har fått knopper og er straks i ferd med å blomstre, basilikumen  fra butikken lever fortsatt i beste velgående på kjøkkenbenken, mens tomatplantene og sukkerertene ser litt skrantne ut. Jeg bruker verandaen s godt det lar seg gjøre, og er i ferd med å bli enda bedre kjent med naboene. Verden våkner når solen kommer frem.. :)

Kunstneren Eser Afacan

One eye sees, the other feels.

― Paul Klee

Noe kunst skaper en generell interesse, og noen vekker en nerve. Denne kunstneren vekker nerven min.

Det gjør den visst ikke kun hos meg, for bildene hans går for sekssifrede beløp. Eser Afasan er en tyrkisk kunstner som er hott i Paris, London og København. Han bør såvisst får sin hotspot her i norge også.
Se flere av bildene hans her.  

Bildene er lånt med tillatelse av fineart.no.

Med livet på lading..

Skjenk meg nok ro, til å avfinne meg med det jeg ikke kan endre. 

Mot til å endre det jeg kan gjøre noe med, og visdom til å se forskjellen.

Ukjent

Nok en gang har jeg vært temmelig fraværende fra bloggen, og det har jeg egentlig vært for hele omverdenen. Hittil i år har jeg stort sett levd i de små øyeblikk og fokusert på å puste, gå tur med hundene og levd det sosiale livet via Facebook. Jeg er ikke frisk, og jeg har kjent det så altfor godt det året her. Jeg lever sakte. 

De siste tre årene har formen rast enda mer, og det er ikke tvil om at flere runder med flytting og psykisk stress har bidratt til dette. Alt jeg trenger er ro, men når jeg ikke får det, blir jeg som en gammel telefon med dårlig batteri: Den lades jo aldri før den lades ut.

Jeg har fått tilbake gleden ved å lage veldig enkle og greit sunne måltider. 

Råkost er godt, og det var kjempeartig å finne en gulrotspisser så man kan lage en ny vri på maten. Jeg er jo bare nødt til å være litt sunn, for jeg er altfor glad i potetgull i helgene.. Skummelt godt jo! gressløken vokser i potter på verandaen, og jeg har utrolig nok klart å holde liv i en basilikumplante kjøpt i vanlig dagligvareforretning. Om alt går bra, blir det selvplukk av cherrytomater og sukkererter i år også. Kun på en bitteliten veranda kan det også gro gode saker. Liv.. :) 

 Jeg hviler og hviler, går tur med hunden- og hviler igjen..

Etter at jeg fikk den lille firbente, innså jeg virkelig hvor stort sprik det var blitt energimessig mellom den store hunden og meg, så jeg tok steget og annonserte etter et aktivt hjem til han. Jeg har vært kjempeheldig da noen jeg kjenner meldte sin interesse, så akkurat nå er han på prøve og lever det livet han var ment til å leve- på landet sammen med hester og i fullt vigør. Blir han der, får jeg også sjansen til å besøke han til tider, og det er en veldig god tanke å holde fast i. 

Det er tøft å miste, og med disse diagnosene her mister man så mangt:

Kolleger, jobb, venner, energi, dyr, merkedager, bursdager.. Alt ramler fra etter tur og orden, og vi som lever sånn må være ganske så tøffe for å holde ut et liv med fokus på pust - og ytterst rolig puls. De fleste timene for min del tilbringes på sofaen alene der jeg lader opp til korte besøk, en telefonsamtale eller to, eller rett og slett de grunnleggende behov for meg og en liten hund. Jeg handler en gang i uken med trillebagen min, og føler meg meget heldig om jeg får dusjet mer enn to ganger i uken. Hybelkaninene lever sitt glade liv, og bestevenninnen min la faktisk på sengetøy for meg forrige uke da jeg hadde valgt å sove på sofaen fordi jeg ikke orket å ta på nytt sengetøy.. 

Jeg skjønner om familie og venner ikke forstår så godt, for det er ikke lett å forstå at bare reisen for å komme meg til dem kan ta den lille energien jeg har, eller kan få kroppen inn i et melkesyrehelvete som om jeg har løpt maraton. Bare støyen fra toget eller trafikken kan være nok til at ingenting annet funker videre den dagen, og legger man da til en altfor sterk parfyme, svette, eller noen som skravler for høyt går det ad undas. Jeg skal jo helst ha spist og dusjet før jeg drar noe sted også, og bare det krever energi. Jeg må på lading mange dager i strekk selv etter få timers besøk hjemme hos meg selv, men det er få som ser at jeg sliter. Jeg ser jo så frisk ut..! De dagene jeg klarer det bruker jeg jo også masse energi på det å være tilstede og nettopp "agere frisk", og late som jeg ikke har vondt. Nei, det er ikke til å bli klok på så jeg krever heller ikke det, men jeg håper på respekt og forståelse for at det er sånn det er. Selv er jeg i det som kalles moderat grad grad av ME (med FM og tinnitus i  i tillegg) og er 100% ufør, men det finnes de som kan jobbe bittelitt, og de i andre enden som kun klarer å ligge i et lyd- og lystett rom. Det er kompleks, og det finnes enn så lenge ingen kur. 

Hvorfor jeg skriver dette akkurat i dag? 

Fordi 12. mai er både den internasjonale ME(Myalgisk Encefalopati) - og FM (Fibromyalgi) dagen, og jeg ønsker å bidra til en liten bevissthet om hva disse diagnosene er. Det viser se også at flere med ME også har FM.

Ønsker du vite mer  besøk ME-foreningen, og gi gjerne din støtte til forskningen. 

Du kan lese mer om Fibromyalgi her. 

Popart ved kunstneren Petter Thoen

Comics are a gateway drug to literacy.

― Art Spiegelman

Som Lichtenstein låner Thoen det visuelle språket, motivene og teknikken til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk. Han både maler tegneserieruter opp i store formater i akryl og olje og lager serigrafier av de samme motivene. Thoen og popkunstnerne rokker ved det evige spørsmålet i kunsten: Hva er egentlig kunst? Må noe være unikt for å kalles kunst? Er tegneserier, dets teknikk og populærkulturens motiver kunst? Når slutter populærkulturen og hvor begynner kunsten? Når en tegnserierute blir til et maleri?

Tekst og bilder lånt med tillatelse fra fineart.no

Les kunstnerens biografi og se flere bilder av Petter Thoen her. 

Trekning og påskekos :)

Tiden er en stor healer, men en dårlig kosmetolog.

Lucille S. Harper 

Unnskyld! :o

Trekning på påskeaften du liksom.. Jeg er utilgivelig sen, men håper likevel på tilgivelse. Vinneren av putetrekket avsløres i enden av bildekavalkaden her. Den som blar seg til bunnen får se.. ;)

Hundene og jeg har nemlig hatt noen deilige, avslappende dager hos min (halvt) franske venninne tidlig i påsken. - Dvs. jeg slappet av, og dyra fikk boltre seg i hagen, og litt på tur. Jeg hadde forhåpninger om å få overvært Lardal Hesteforening sin uoffisielle hesteutstilling, men det ville ikke kroppen være med på selv om det ikke var lange biten dit. Neste gang kanskje?

Peiskos, hagekos, lesetid, skravletid.

Er så glad i deg bestisen min! -Selv om du hører for godt, og jeg hører for dårlig ;)

Det fine firbente trekløveret koste seg masse, selv om den lille snuppa mi viste seg å være mer enn litt mammadalt. Dette var den aller første gangen vi har vært på besøk sammen, så jeg håper hun slapper litt bedre av neste gang. 

Så.. 

Trekning! 

Det lå 32 lodd i potten, og jeg tok trekningen via random.org:  

Nr 23 var..

Therese, med bloggen Inspirert! 

Det vil si at putetrekket "Did I bug you?" flytter til en liten familie i en tomannsbolig i Asker. Tror det vil passe fint inn der. Gratulerer så mye til deg, Therese! Håper det er greit jeg lånte headeren din til trekningen :)

Klikk på bildet om du vil inn og besøke den fine bloggen hennes. Siden dette innlegget blir publisert med dårlig samvittighet midt i svarte natten, sier jeg god mandag og 2. påskedag til deg som leser :)

Dette putetrekket ramler snart ned i postkassen til Therese.

Innlegget merkes som REKLAME, siden det er mitt eget produkt som er premien.

Street art kunstneren Dolk i galleri

Maybe I had a "secret identity", but then when you think about it, don't we all? A part of ourselves very few people ever get to see. The part we think of as "me". The part that deals with the big stuff. Makes the real choices. The part everything else is a reflection of.

― Kurt Busiek, Superman: Secret Identity

Da jeg for aller første gang så Pøbel og Dolk sine verk tenkte jeg: Dette er jo street art i sin rette forstand. Dette er ikke diskutabelt engang, dette er kunst! Man trenger såvisst ikke være enig, for motivene er ganske provoserende. Likevel; - er det ikke nettopp det som er noe av det som betegner det kunstneriske? Det er rart å se Dolk sine kunstuttrykk via gallerier, men også veldig moro å se at nettopp en av norges mest kjente gatekunstnere har funnet veien dit. Denne mystiske kunstneren er også å finne på vegger flere steder i verden. Se flere bilder her, og han er også verdt et googlesøk. 

Alle bilder er lånt med tillatelse av fineart.no

BoligPluss oppfordrer til å vise vårhjemmet

Livet er for kort til å være grått. Fyll deg selv og dine dager med farger.

Karsten Isachsen 

Ja takk, jeg fyller gjerne vårdagene med gode farger. Før helgen skiftet jeg til rent trekk på daybeden som fungerer som sofa, og fant frem de nye putene jeg har kjøpt via society6. Da disse kom frem, ble også de florlette gardinene i varmt orange fra Black Design mer riktig. Komplementærfarger blir aldri feil. Nå kom også puten fra indiska som jeg fikk av min (halvt) franske venninne til bursdagen min til sin rett. Deilige blågrønne toner som er godt å hvile øynene på. Med en varm skinnfell kjøpt hos bokklubben, en chubby sukkulent på stuebordet og vårlige blomster på verandaen, ønsker jeg våren og påsken hjertelig velkommen. 

 Vårfiksen kom godt med nå som BoligPluss utfordringen er i gang, så da hang jeg meg likegodt på. Liker du bidraget mitt, så stem gjerne! :) Kanskje du har lyst til å legge inn et vårlig bidrag selv? Man kan være med frem til 18. mai. 

Minner også om lotteriet mitt på "did I bug you?" putetrekk med trekning på selveste påskeaften.

God vår fra Huldra og de firbente :)