Rosablogg - med helt feil fortegn ...

  Phhhh....

Jeg blåser støv av bloggen, for det er på tide å gi den liv igjen. Jeg har et budskap og en historie å fortelle. Historien er min, men jeg tror og håper den kan kan hjelpe noen andre også. 

Jeg ble operert forrige uke, men ikke på den måten jeg egentlig hadde forventet. I går (torsdag 28. November) hadde jeg time på Kongsberg sykehus for en dekompressjon av recess stenose i L4/L5 venstre side i ryggen. 

"Ved dekompresjon gjøres en utmeisling av beinpåleiringer, alle viktige mekaniske strukturer i ryggen bevares. Ryggmargskanalen uthules innvendig, slik at nervene får bedre plass og trykksmertene forsvinner fort. Over 80 % vil ha rask lindring av smerter som går ned i leggene." (Tekst lånt fra Volvat.no)

Tenk så deilig! Tenk så godt å få muligheten til å slippe de plagene som har vedvart i så mange år. Isteden måtte jeg avlyse, og våknet heller til at ryggen nok en gang viste meg en stor finger. 

Jeg kommer nok til å måtte vente noen måneder, men operasjonen jeg foretok forrige uke på Drammen sykehus var mye viktigere akkurat nå. 

Jeg må spole tilbake, for denne historien begynte 1. Oktober. Det var dagen jeg var kalt inn til mammografiprogrammet, og deltok på det for aller første gang. 

Om Mammografiprogrammet

Kvinner mellom 50 og 69 år inviteres hvert annet år til røntgenundersøkelse av brystene i regi av det offentlige Mammografiprogrammet.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. I 2023 fikk 4076 kvinner i Norge brystkreft.

Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres, og oppdage sykdom i et tidlig stadium, der sjansene for mer skånsom behandling og å kunne beholde brystet er større.

Kreftregisteret.no 

Vel... Nå skjønner du kanskje hvilken vei historien min tar?

Jeg tok denne timen bare for å ha gjort det, men fikk overraskende nok innkalling til ny time den 24. Oktober. Dagene frem til den timen var jeg egentlig ganske kald og rolig, selv om jeg jo hadde en tanke om at de kunne ha funnet noe grums. I innkallingen sto det: "mammografibildene som ble tatt av deg 01.10-24 gir ikke tilstrekkelig grunnlag for en sikker bedømmelse. Det er derfor reservert time for en grundigere undersøkelse." 

Var det noe der? Var det bare vanskelig å se noe? Jeg har jo store bryst med masse kjertler, så kunne det være derfor de ville ha meg inn igjen?

Timen kom, og det ble tatt nye bilder. Så ble jeg ble vist inn til et rom der jeg måtte legge meg på ryggen på en benk, med armen over hodet for å ta ultralyd av høyre bryst. Med en gang jeg kom inn i det rommet, skjønte jeg at de hadde funnet noe. Jeg ble tatt imot av en veldig hyggelig sykepleier, før lege og enda en sykepleier kom inn.

 Undersøkelsen foregikk i stillhet, og jeg lå og kikket på skjermen selv også. Jeg så at legen markerte noe og målte. Jeg sa noe sånt som "dere har funnet noe ja?" Og hun bekreftet det. Hun tok biopsi, og jeg så nålen finne målet sitt på skjermen, før hun sa: - nå kommer et lite smell. Hun tok to prøver. Deretter undersøkte hun det andre brystet også. Ikke fordi de hadde funnet noe der, men kun for å ha undersøkt grundig.

Jeg kledde på meg, mens hun fortalte hva de hadde funnet. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en to cm svulst i det høyre brystet. Jeg ville få svar på biopsien om en ukes tid men hun var ganske sikker på at den var ondartet. Hun ga meg noen brosjyrer om kreftforløp, og da spurte jeg: - er du så sikker? Hun var dessverre det, men 100% kunne man jo ikke være før svaret på biopsien var klart.  

Jeg fikk beskjed om at da ble det isåfall brystbevarende operasjon der de fjernet kun kulen, og stråling etter det.

Kreft? -og i det brystet? Jeg hadde isåfall trodd det var det andre brystet, som hadde vært litt ømt og knudrete til tider. 

Hva om jeg ikke hadde blitt med på mammografiprogrammet? Når hadde det da blitt oppdaget? Kulen lå dypt, så jeg hadde ikke hatt sjans til å oppdage den før den isåfall hadde vokst seg mye større.

 -Og jeg som hadde farget håret rosa i oktober, av respekt for brystkreftrammede. Ikke visste jeg da at jeg faktisk var en av de... 

Her er poenget med å si historien min: Det er ikke alt man kan oppdage på egenhånd, så takk og lov for denne innkallingen. Ta den imot da du får den du også 🩷

Historien min med rosa sløyfe fortegn fortsetter i neste innlegg. Om du vil, kan du bli med på veien min videre.