Kunst er det man ikke kan. Hvis man kunne, var det jo ingen kunst.
Regnet øste ned i dag morges, og med nytrukket kaffe varmende i magen, trakk to spente sjeler på seg regnfrakkene for en tur ut i det hustrige været. Turen gikk til Haugar Vestfold Kunstmuseum
der man for øyeblikket kan betrakte en av norges viktigste samtidskunstnere.
 |
| Jobkill 1990 |
Dystert? Jovisst, og utrolig detaljert.
"Den grafiske tegneserien Soft City påbegynte han i 1969 og avsluttet i London i 1976. Sammen med animasjonsfilmen Soft City fra 2008, som også skal vises, utgjør disse tegningene en bitende sivilisasjonskritisk satire over det moderne samfunnsmaskineriets vilje til å forme alle individer likt."
Selv får jeg en bitende klump i magen av bildene til denne kunstneren. Jeg liker ikke tanken på å være båssatt, og satt i system. Jeg er en individualist som tror på mennesket og grøsser av flokkmentaliteten. Kunstneren gjør virkelig jobben sin med å vekke nysgjerrigheten, undringen, følelsene. Jeg merket meg ikke at galleriet var fullsatt før etter en stund, for vi to på tur var dypt inne i samtale og tanker omkring den grafiske tegneserien, og alle detaljene som dukker opp. Nå skjønner jeg virkelig hvorfor denne kunstneren er stor.
Vil du se og danne deg din egen mening om akkurat denne utstillingen,
har du muligheten i Tønsberg frem til 30. desember.
God tirsdag! :)
3 kommentarer:
Flott med kunst som får ein til å tenkje!!
Du får sette deg i en frihetsbås ;)
Send meg en mail med ditt navn og adresse for å få postkortet :)
Fornuftig bruk av en regnværsdag, og så fint at du fikk innhold i kunsten du såg.
:) Inger
Legg inn en kommentar