2 måneder har gått siden
separasjonen ble innvilget, og tiden står ikke lenger stille.
Jorden har begynt å snurre igjen, og jeg er fortsatt med.
I dag var også dagen da jeg fikk en ny vurdering av
kropp (men ikke sjel).
Dermed var det også dagen som bidrar til å sette kursen videre.
Hvilken kurs? Klarer jeg å være styrmann på denne skakkjørte båten?
Bølgene er ikke synlige og blå, men de kjennes likevel.
Jeg er redd jeg fortsatt vil støte på noen skjær, men jeg setter sjøben og er beredt.
Et lykketall? En klar beskjed? Er ulykken ute?
Jeg styrte skuta rett mot 13, men stedet var mørkt og trett.
Vindusshopping med tankeklikk var helt i orden,
før jeg styrte skuta videre til doktormannen.
Huldra var på bytur alene og hadde nok med å komme seg fra havn til havn.
Butikkrunder var utelukket, men da himmelen truet med sin grå neve,
styrte jeg innom en liten havn der jeg fikk stilt et nødvendig behov.
Et skjold jeg kunne slå opp om det ble vått på min vei ved neste veiskille.
Jeg takket og bukket, la den i vesken og satte meg for å vente på den rullende farkosten videre.
Lykken var stor da jeg endelig endte opp på min hjemlige holdeplass.
Huldra blir
sliten av sånne turer helt på egenhånd,
og jeg subbet rolig mot postkassen og skimtet glad og fornøyd hushjørnet.
Hjem kjære hjem- sto det skrevet i pannen min.
Postkassen sto med åpen munn og hadde spist seg god og mett.
Der lå det pakke fra
Bekkas nystartede butikk,
der jeg hadde bestilt et lite skilt og to telysholdere.
En vakker liten overraskelse med lette vinger fulgte med,
og en hyggelig lapp med takk for handelen.
Skuta mi endte i sofaen resten av dagen,
og jeg tente levende lys i alle ender og bauger.
Jeg må lade opp, og finne varmen og motet.
Små gleder kan varme stort, og når de i tillegg
matcher et varmende pledd er det enda bedre.
Jeg lader opp så godt jeg kan, for nå venter nye eventyr.
Der er tusser og troll, magiske drager,
og sjørøvere bak skummende topper.
Jeg styrer kursen mot Peter Pan sin verden, der tro,
tillit og bittelitt tryllestøv er akkurat det man trenger.
Er du der Tingeling? Jeg klapper i hendene og venter spent..
