Det er tider i ens liv da år er som dager, og dager som
år.
Ferdinand
Finne
Finne fikk sagt det; Dagene både løper og snegler seg frem.
De siste månedene har gjort nettopp det,
og Huldrelevenet i bloggforstand har ligget brakk.
Livet utenfor bloggen har vært en smule hektisk, på både godt og vondt.
Den siste måneden har hunden og jeg tilbrakt mange dager og netter i leiligheten til mamma.
Der har jeg fleipet med at jeg har hatt byferie i en penthouseleilighet,
men det har nok ikke vært mye feriemodus over det.
Min lodne firbente har blitt vant til å både kjøre tog og heis på våre mange turer frem og tilbake,
- opp og ned. Mamma derimot har ikke vært tilstede.
Det har blitt mange vandreturer til sykehuset for å besøke henne.
Frustrasjon, smil, tårer og latter hånd i hånd.
Vi har en stor dose galgenhumor i familien, og den har vært god å ha da venstrebenet hennes måtte gå til de evige jaktmarker. Vi har ledd og fleipet med at hun må få treben, -og oppblåsbar papegøye på skulderen. Inspirasjon:
Inspektør Clouseau forkledd som svensk sjømann i Pink Panter. Vi lo oss jo sønder og sammen av denne scenen, som vi gjentatte ganger så da filmen kom på vhs da jeg var liten.
Mamma er etter en hel måned endelig ute av sykehuset, og jobber nå hardt på et kurbad for å venne seg til protese istedenfor en stiv støvel. Det syke og ødlagte er borte, og det er faktisk større muligheter for å komme seg opp og gå nå enn med det ødelagte benet. Tøffe tider, men en dag av gangen.
Jeg er glad hele familien har kunnet være så mye sammen med henne nå.
Det har blitt en del familietid denne måneden, og min firbente venn har fått hilst på
alle de firbente i huset til søster`n. Der yrer det av liv for både små og store..
..der jeg fant en vakker sommerfugllarve, og grandtantebarnet mitt fant tærne mine.
Hun på sin side har klart å brekke benet. Det var litt snodig å se henne stabbe rundt
på gipset venstreben, og mamma i rullestolen med stumpen samtidig.
Livet er merksnodig til tider..
Er det noen som vet hvordan akkurat denne vil bli som sommerfugl?
Det er da litt dyreliv i bakgården til Huldrelevenet også.
Mine to sorte betrakter to av naboens eksempler av
felis catus ,
mens de på sin side er litt skeptiske til min hundevenn.
Ikke så rart, for han er ikke alltid like grei. Det er visst veldig moro å se de løpe opp i eiketreet..
Har du dyr, eller bor du i Vestfold og kunne tenke deg en pelskledd venn?
Disse to trenger sårt et hjem. De er klare.
*hint hint*
;)