31. mai 2014

Har du først fått en... ;)


The average dog is a nicer person than the average person.






Plutselig ble vi en liten familie igjen.. :)

Hei hvor det går! Den store hunden har funnet sitt hjem på landet, og plutselig flyttet en liten rød frøken inn hos oss. Onsdag fikk jeg en utrolig hyggelig forespørsel om jeg ville overta en kvikk og trygg Petit-frøken, og i dag har naboen og jeg vært på kjøretur for å hente henne. Ting skjer tidvis veldig fort ja, så nå snorkes det i stereo på hver sin side av meg her. Doris er litt småsnurt og sjalu, men som dere ser så har de roet seg godt sammen hos matmor. Naboens Engelske Settere er allerede hilst på og godkjent som turkamerater :)

30. mai 2014

Tankefull fredag 22




(Wise words should be shared, and I share mine from the web) 

29. mai 2014

Billedkunstneren Jan Olav Forberg


Creativity takes courage. 








 











Lys, skygge, tegneserie, street art. Denne kunstneren har en godt spenn i uttrykket, og det liker jeg. Jan Olav Forberg legger stor ved på tradisjonelt håndverk i sine arbeider og trykker all grafikk selv. Han driver også et eget galleri på Fredriksvern Verft i Stavern. 
Vil du ser flere av bildene hans, så se her. 



Bildene er lånt med tillatelse fra fineart.no

24. mai 2014

Gylden himmel og vakre hverdagsglimt

Burde man ikke nikke tilfreds,



 og glede seg litt,


hver gang man nesten, 


men ikke, blir truffet av fugleskitt.







Er det rart man er glad i livet når man ser det på denne måten? 

Alle bildene er tatt med Iphone 5, og solnedgangsbildene er fullstendig urørt. 
Verden er rett og slett vakker.. :)

Se mer hos:

              

23. mai 2014

Tankefull fredag 21



(Wise words should be shared, and I share mine from the web) 

21. mai 2014

Heklet hundeseng :)

Dyr er slike behagelige venner - de stiller ingen spørsmål og kritiserer aldri.




Se som hun koser seg, den godeste firbente vennen min :)

Jeg har en superdyktig nabo som lager de lekreste kreasjoner med heklenålen, og denne gangen har hun laget hundeseng til det lille frimerket mitt. Er den ikke vakker? Se den herlige liljen hun har dekorert den med! Den vakreste hundesengen jeg har sett :)
Denne får ligge både i sofaen og i sengen min, og den firbente liker den allerede kjempegodt. 



Den store hunden har nå vært på prøve i sitt (forhåpentligvis) nye hjem i fjorten dager i dag. 
Så rart å ikke ha han her, men jeg vet han er i de beste hender <3 p="">

Ellers? Nei ellers rusler dagene stille og rolig. Jeg har plantet petunia i verandakassene, og en spansk margeritt pryder det ene bordet der ute. Gressløken har fått knopper og er straks i ferd med å blomstre, basilikumen  fra butikken lever fortsatt i beste velgående på kjøkkenbenken, mens tomatplantene og sukkerertene ser litt skrantne ut. Jeg bruker verandaen s godt det lar seg gjøre, og er i ferd med å bli enda bedre kjent med naboene. Verden våkner når solen kommer frem.. :)

16. mai 2014

Tankefull fredag 20



(Wise words should be shared, and I share mine from the web) 

15. mai 2014

Kunstneren Eser Afacan


One eye sees, the other feels.


― Paul Klee

















Noe kunst skaper en generell interesse, og noen vekker en nerve. Denne kunstneren vekker nerven min.
Det gjør den visst ikke kun hos meg, for bildene hans går for sekssifrede beløp. Eser Afasan er en tyrkisk kunstner som er hott i Paris, London og København. Han bør såvisst får sin hotspot her i norge også.
Se flere av bildene hans her 

Bildene er lånt med tillatelse av fineart.no.

12. mai 2014

Med livet på lading..

Skjenk meg nok ro, til å avfinne meg med det jeg ikke kan endre. 
Mot til å endre det jeg kan gjøre noe med, og visdom til å se forskjellen.

Ukjent


Nok en gang har jeg vært temmelig fraværende fra bloggen, og det har jeg egentlig vært for hele omverdenen. Hittil i år har jeg stort sett levd i de små øyeblikk og fokusert på å puste, gå tur med hundene og levd det sosiale livet via Facebook. Jeg er ikke frisk, og jeg har kjent det så altfor godt det året her. Jeg lever sakte. 
De siste tre årene har formen rast enda mer, og det er ikke tvil om at flere runder med flytting og psykisk stress har bidratt til dette. Alt jeg trenger er ro, men når jeg ikke får det, blir jeg som en gammel telefon med dårlig batteri: Den lades jo aldri før den lades ut.


Jeg har fått tilbake gleden ved å lage veldig enkle og greit sunne måltider. 


Råkost er godt, og det var kjempeartig å finne en gulrotspisser så man kan lage en ny vri på maten. Jeg er jo bare nødt til å være litt sunn, for jeg er altfor glad i potetgull i helgene.. Skummelt godt jo! gressløken vokser i potter på verandaen, og jeg har utrolig nok klart å holde liv i en basilikumplante kjøpt i vanlig dagligvareforretning. Om alt går bra, blir det selvplukk av cherrytomater og sukkererter i år også. Kun på en bitteliten veranda kan det også gro gode saker. Liv.. :) 


 Jeg hviler og hviler, går tur med hunden- og hviler igjen..

Etter at jeg fikk den lille firbente, innså jeg virkelig hvor stort sprik det var blitt energimessig mellom den store hunden og meg, så jeg tok steget og annonserte etter et aktivt hjem til han. Jeg har vært kjempeheldig da noen jeg kjenner meldte sin interesse, så akkurat nå er han på prøve og lever det livet han var ment til å leve- på landet sammen med hester og i fullt vigør. Blir han der, får jeg også sjansen til å besøke han til tider, og det er en veldig god tanke å holde fast i. 


Det er tøft å miste, og med disse diagnosene her mister man så mangt:
Kolleger, jobb, venner, energi, dyr, merkedager, bursdager.. Alt ramler fra etter tur og orden, og vi som lever sånn må være ganske så tøffe for å holde ut et liv med fokus på pust - og ytterst rolig puls. De fleste timene for min del tilbringes på sofaen alene der jeg lader opp til korte besøk, en telefonsamtale eller to, eller rett og slett de grunnleggende behov for meg og en liten hund. Jeg handler en gang i uken med trillebagen min, og føler meg meget heldig om jeg får dusjet mer enn to ganger i uken. Hybelkaninene lever sitt glade liv, og bestevenninnen min la faktisk på sengetøy for meg forrige uke da jeg hadde valgt å sove på sofaen fordi jeg ikke orket å ta på nytt sengetøy.. 
Jeg skjønner om familie og venner ikke forstår så godt, for det er ikke lett å forstå at bare reisen for å komme meg til dem kan ta den lille energien jeg har, eller kan få kroppen inn i et melkesyrehelvete som om jeg har løpt maraton. Bare støyen fra toget eller trafikken kan være nok til at ingenting annet funker videre den dagen, og legger man da til en altfor sterk parfyme, svette, eller noen som skravler for høyt går det ad undas. Jeg skal jo helst ha spist og dusjet før jeg drar noe sted også, og bare det krever energi. Jeg må på lading mange dager i strekk selv etter få timers besøk hjemme hos meg selv, men det er få som ser at jeg sliter. Jeg ser jo så frisk ut..! De dagene jeg klarer det bruker jeg jo også masse energi på det å være tilstede og nettopp "agere frisk", og late som jeg ikke har vondt. Nei, det er ikke til å bli klok på så jeg krever heller ikke det, men jeg håper på respekt og forståelse for at det er sånn det er. Selv er jeg i det som kalles moderat grad grad av ME (med FM og tinnitus i  i tillegg) og er 100% ufør, men det finnes de som kan jobbe bittelitt, og de i andre enden som kun klarer å ligge i et lyd- og lystett rom. Det er kompleks, og det finnes enn så lenge ingen kur. 

Hvorfor jeg skriver dette akkurat i dag? 
Fordi 12. mai er både den internasjonale ME(Myalgisk Encefalopati) - og FM (Fibromyalgi) dagen, og jeg ønsker å bidra til en liten bevissthet om hva disse diagnosene er. Det viser se også at flere med ME også har FM.



Ønsker du vite mer  besøk ME-foreningen, og gi gjerne din støtte til forskningen. 

Du kan lese mer om Fibromyalgi her


9. mai 2014

Tankefull fredag 19


(Wise words should be shared, and I share mine from the web) 



2. mai 2014

Tankefull fredag 18


(Wise words should be shared, and I share mine from the web) 


1. mai 2014

Popart ved kunstneren Petter Thoen

Comics are a gateway drug to literacy.














Som Lichtenstein låner Thoen det visuelle språket, motivene og teknikken til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk. Han både maler tegneserieruter opp i store formater i akryl og olje og lager serigrafier av de samme motivene. Thoen og popkunstnerne rokker ved det evige spørsmålet i kunsten: Hva er egentlig kunst? Må noe være unikt for å kalles kunst? Er tegneserier, dets teknikk og populærkulturens motiver kunst? Når slutter populærkulturen og hvor begynner kunsten? Når en tegnserierute blir til et maleri?

Tekst og bilder lånt med tillatelse fra fineart.no

Les kunstnerens biografi og se flere bilder av Petter Thoen her
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...