24. nov. 2010

Julehandle på La Maison på søndag? :)

Direkte "stjålet" fra La Maison Ypsilon sin blogg:

Førstkommende søndag er det 1.advent og Union Brygge har sin egen "julegateåpning" i det små, med tenning av julegran, pepperkaker, gløgg, mannskor og kanskje til og med en julenisse :-) Selvsagt har vi butikkene åpne denne dagen - som alle andre søndager i advent - og ønsker deg velkommen til gode tilbud mellom kl. 13.00 - 18.00!

{Søndag er det åpent med 20% rabatt på alle småvarer i butikken!}


Jeg ble forelsket i en hel masse da jeg fikk gleden av å delta på bloggtreff i butikken.
Ta gjerne turen innom innlegget mitt fra den dagen, så ser du masse bilder fra den vakre butikken. 

Her er et lite teaserbilde fra innlegget

La deg inspirere! Kanskje det blir en Drammenstur..? ;)

23. nov. 2010

Inhale, exhale..

Snakk til meg, og ikke med meg..

Det har blitt min frase de siste dagene. Plutselig klapper jeg sammen, og selv de små svar er vanskelige å gi. Et svar krever energi, og svaret blir bare et stille pust. Stemmen bærer rett og slett ikke, for det krever en energi jeg ikke har.
Jeg forsøkte å bruke musikk for å få energi i går, og det gikk til et punkt. Jeg lyttet ikke til kroppen som skrek at batteriet var utladet, men presset på, og forsøkte det jeg kunne. Resultatet var at jeg rett og slett klappet sammen. Jeg er stolt av hva jeg fikk til i går, men blir totalt frustrert når jeg må presse så mye for å få til noe, og kroppen ikke klarer annet enn å puste etter en utladning. Jeg fikk til å male litt sammen med Råtassen på arbeidsrommet mitt, men holdt på å falle rett på han da svimmelheten tok overhånd. Jeg er flink til å skjule- selv for han, så siden han sto med ryggen til så han ikke hva som foregikk. Ned i knestående på gulvet, puste en stund, og opp igjen for å trosse det kroppen forteller meg. Jeg vil ikke være sånn. Vil stå på og leve normalt.

På kjøkkenet dro jeg frem barkrakken og satte meg ned for å lage ostesmørbrød, mens Råtassen skulle fylle opp vedhylla. Barkrakken er flittig brukt, for noen ganger er det bare ikke mulig å stå. Med en kraftanstrengelse klarte jeg smøre de og fikk de inn i ovnen. Så skulle jeg rydde opp etter meg. Da gikk det rett og slett ikke mer, og jeg segnet om på gulvet foran vasken. Pusten gikk tungt og rolig som i søvne, og kroppen falt også i søvn. Hodet, sansene og oppmerksomheten er som normal når dette skjer, og det gjør frustrasjonen enda større.
Råtassen så det ikke, for veggen skapte et skille mellom oss. Telefonen min ringte, og siden den lå ved siden av han tok han den for meg. Jeg måtte hviske et anstrengende nei da han spurte om jeg kunne snakke med lederen i hesteforening. Han spurte igjen om jeg kunne svare på et spørsmål hun hadde, og jeg sukket dypt nei igjen. Klarte ikke røre meg. Puste..
Da rundet han veggen, og så meg sitte der på gulvet med hodet i hendene. Hunden sto og forsøkte få oppmerksomhet, og Råtassen smilte og sa: -Der har du en som gir ubetinget kjærlighet.
Et matt smil med blasse øyne møtte han tilbake.

Jeg kom meg opp, og gikk tre meter bort til kommoden som sto takknemlig nærme plassert. Hvile, puste. Han spurte om han kunne hjelpe meg, men det er ingenting annet enn tid jeg trenger når jeg faller sammen sånn. Minuttene gikk, og jeg fikk samlet nok energi til å komme meg bort til sofaen, der han la en kald klut på pannen min. Kroppen sovnet, men ikke hodet. Det var lys våkent, og jeg konsentrerte meg om å puste. Den pusten man gjerne har når man er i dyp søvn. Kan ikke røre kroppen, og kan ikke snakke.

Snakk til meg, og ikke med meg.

Er det meningen jeg skal trosse kroppen og forsøke fungere når sånt skjer? -Eller skal jeg lytte til den, og legge meg flat i disse periodene? Er de lange får jeg fullstendig hetta, for dette er ikke meg, selv om jeg må innse at det faktisk begynner å bli det. Enn så lenge har jeg ingen svar, men håper jeg finner de med tiden, for tiden har allerede vart i noen år. Frustrerende til tusan, og slitsomt å ikke fungere. De fysiske plagene og "vondtene" er mye lettere å takle, men utmattelsen fikser jeg ikke. Jeg blir jo totalt upålitelig for både meg selv og omverden. Spørsmålet fra lederen i hesteforeningen var om jeg kunne komme litt før på medlemsmøtet vi skal ha i morgen, og jeg har ingen svar. Kommer jeg til å klare delta i det heletatt? Ustabiliteten gnager på alle plan, for jeg vet aldri når dette skjer. Noen ganger er det som lyn fra klar himmel, og andre ganger siger energien nedover så kroppen piper som en utladet telefon.
Hva er det her? Hvorfor blir jeg sånn..?

Jeg skriver dette for å skrive det reelle, og få ut litt  frustrasjon. Nok en gang må jeg påpeke at jeg ikke skriver for å få sympati, så gå gjerne forbi uten å legge igjen et spor. Skjønner veldig godt det kan være vanskelig å kommentere et sånt innlegg, så du trenger aldeles ikke prøve. :)
Måtte bare få det ned i form av bokstaver i dag.

Lytt heller til disse sangene om du vil. Gode, rolige sangene man kan puste til. :)






19. nov. 2010

Purple Haze

Jeg går i et påvente av en lilla rus om dagen. Denne gode blandingen mellom blått og rødt, som skaper kalde og varme nyanser av nettopp lilla. Ventetidens farge til advent, fargen som gir en fornemmelse av tykk fløyel, kongelig prakt, kunst og teater. Lilla er også fargen som sies å fremme kreativiteten. 


For å bruke den store kraften i lilla riktig, må man være vis, ydmyk og moden.


Les Aftenpostens Den Lilla kraften om du ønsker vite mer. 


Purple Haze er overskriften, så da synes jeg virkelig sangen skal få bli med. Hva Jimi Hendrix egentlig mente med denne teksten er høyst diskutabelt, men tolk den som du vil. Trykk play om du vil høre. OBS: Rocka musikk, for deg som ikke liker sånt. ;)


 


I går slang jeg et lilla skjerf rundt halsen, og fikk bli med på shopping med min (halvt) franske venninne. Fullstendig lilla i blikket. Da vi kom hjem lå det pakke fra Mies mirakler i posten.


Duk, telysholdere i fleng, engler, stjerner og hvite lys jeg har en juleplan for.
Masse rart på salg hos Nille.
Neida, vi har aldeles ikke tyvstartet med julepynting. To av telysholderne måtte likevel settes på stuebordet og testes ut. Bare sånn bittelitt for å sjekke stemningen.

Min særdeles dårlige venninne lurte meg trill rundt til å kjøpe en forferdelig kjole i en gyselig lilla farge. Faktisk lurte vi hverandre og kjøpte den begge to. Urk, som jeg hater den! Ironi? Nei det har jeg ikke sett.. ;)
Gyselig kjole fra Sparkjøp. De hadde forresten noen forferdelige  støvletter (som tydeligvis ikke var ment for storfotede), og en like grusom kåpe i lilla. 

Siden vi er inne på klær, passet det meget godt å smette inn et bilde av klærne jeg fikk av søster`n med familie forrige helg.
Alle jenter "må" visst ha et Ed Hardy plagg. Visste ikke det jeg, men skjorten var tøff med nagler og slanger og greier. Kjolen var med i pakken, og både farge og snitt var høøøyst ukledelig. 
Tenker jeg kaster en av de sånn lett på skrotten på søndag, da vi skal førjulsfeire med familie som reiser bort i julen. Fiiine kjolene sine! =D

Her er innholdet i pakken fra Mie! =D

Jeg var så heldig og vant en av trøstepremiene i lotteriet hennes og premien ble et stilig kors, spekket med "diamanter". Hadde planer om å bruke dette som en del av kledningen til 80 tallsparty i kveld (litt sånn Madonnalike), men "Madonnaen" ble kosegenserkledd og sitter i sofaen med kjæresten. Da blir korset heller en del av juledekorasjonen, sammen med den yummi polkastangen som lå i pakken. Korset lå i en nydelig liten pose med gulldekor. 
Tusen takk for skjønn premie Mie! =D

Mie og jeg har hatt en liten byttehandel tidligere, der hun fikk tre av de tapetserte hjertene mine, og jeg fikk en skjønn liten turkis pusebolle, og to knagger fra Mies lopper. :)


Knaggene passet perfekt ved siden av ovnen til utstyr som hører ovnen til, og på hyllen over ovnen står nissen som passer på huset hele året. Nissefar er gitt av søster`n for mange år siden. Gode nissen sin, som ikke trenger annet stell enn et smil og litt støvtørk avenogtil. :)

Ting og tang bringer smil og glede, men den største gleden er likevel de nære jeg er glad i. Avslutter dermed dagens innlegg med en collage av nattlig lys over dalen, kalde grener og tåkedisen som lå stor og tykk her i dag, og hund, katt og Råtassen min sovende i sofaen.

Den lilla rusen ligger og vaker, men tingene er pakket ned til neste helg. 
I dag er det  35 dager til jul!

Er du forberedt?

18. nov. 2010

Utfordring og Award. :)

Skjønne Mumsi har tenkt på meg som en av 6 da hun fikk denne utfordringen og skulle sende den videre. Jeg blir jo så smilende, rødmende glad, og tar den imot med glede (om enn litt sent). :)
Hun har vært så smart å oversette den fra engelsk til norsk, så jeg bruker mer enn gjerne hennes versjon. Se hvordan hun selv løste utfordringen her


1. Favoritt ord:
Positiv! Selv om det i noen sammenhenger faktisk kan være et negativt ord, er positiv det beste ordet som finnes.

2. Ordet du liker minst av alle:
Negativ! Bare ordet i seg selv skaper grøsninger på ryggen. 
Wig Wam i Kjærra 2010

3. Hva "skrur meg på" Kreativt, spirituellt eller emosjonelt?
Mmm.. Det er faktisk ganske så mye. Å jobbe med kroppen uten høy musikk er plent umulig, og jeg kan trygt si adrenalinet koker på et positivt plan når jeg kan rocke og synge i takt med jobben. Musikk kan få meg i alle stemninger, så noe kreerer jeg til og noe gråter jeg til.
Vær, natur, lys, lyd, lukter og smaker. Små glimt, og små øyeblikk. En tur meg hundene med kameraet rundt halsen kan gi meg inntrykk som får hjertet til å gjøre et ekstra hopp, og stemme til å rope høyt; - Jeg elsker livet!
Jeg er lettantennelig på mange måter, og er nok temmelig emosjonell- selv om det egentlig ikke synes utenpå. 
Å være her inne i blogglandet gir også store kreeringskick. Her inne får jeg lyst til å gjøre alt, og helst alt på en gang. Tror faktisk gode naturopplevelser er det som sparker mest i den spirituelle sansen min. 
Enkelt sagt kunne jeg rett og slett sagt at jeg er et sansemenneske - på alle plan. 

4. Hva "turns you off"? ( hVilket ord kan beskrive dette bedre på Norsk? Hum..)
Negative mennesker (jupp, der kom det fæle ordet ut i handling). Syting, klaging, bortskjemthet. Folk som ikke setter pris på hva de har. Kjenner det røsker i sjelen av frustrasjon bare ved å skrive det..
En annen ting er jo rett og slett når kroppen min ikke makter gjøre det tankene har lyst til. Definitivt en "turn off"..  

5. Favoritt banneord:
Ehem.. 
Da må jeg jo fortelle om "nulltoleransen for banning i huset" som vi faktisk praktiserte en tid her. Med huset fullt av egne og andres ungdom en stund, gikk vi temmelig lei av banneord i omtrent hver setning. Vi fikk faktisk slutt på det da vi innførte denne nulltoleranseperioden, men jeg tok meg i å snikinnføre et eget banneord. Noe må man jo få lov til å smelle med når man blir sint eller slår seg. Det tok litt tid før de andre oppdaget det, men ordet var rett og slett den tyske versjonen av vårt norske "faen": Sheisse. 
Har en annen stygg en som Råtassen bruker, som jeg også syntes var litt bedre på et annet språk; Pussy and cabbage. Oversett gjerne selv, for jeg gjør det ikke. ;)

6. Lyder som gir det hjertebank?
Rett og slett Råtassen sin hjertebank når jeg ligger på brystet hans. 

7. Lyd som jeg hater:
Her stjeler jeg faktisk ordrett det Mumsi selv skrev (håper på tilgivelse for tyveriet), for jeg er 100% enig med henne: 
Lader-piping ( Mobil,Tv,Data etc.) Den highpitchingen som kommer da gjør meg gal! OG sjæring med tenner. Gir meg frysninger...

8. Yrker annet en ditt eget du kunne tenke deg:
Har alltid fungert som hobbypsykolog/sosionom, så hvorfor ikke betalt..?
Ellers skulle jeg gjerne vært både fotograf, skuespiller, designer, sangerinne (en sånn sexy 50talls!) og spion. Gjerne alt på en gang. En skikkelig kreativ multitasker full av futt og energi! 

9.Yrker du ikke kunne tenke deg:
Økonom, fotballspiller, håndballspiller, skiløper. No can do. 

10. Om himmelen fins, hva skulle du ønske Gud sa til deg da du kom til perleporten?
Velkommen inn! Legg fra deg det gamle smertefulle skinnet utenfor, tørk deg på bena og kom og lev videre i en helt ny verden. Alle du er glad i som allerede er her venter på deg, og de andre kommer ikke før på leeenge enda.   



Merete fra Meretes Galleri har gitt meg en award! Tusen takk til deg for at du tenkte på meg. :)
Håper det er greit om jeg henviser til eldre innlegg, da det ikke er så lenge siden jeg tok denne utfordringen. 
Kjenner du ikke Merete? Da er det på tide! Hun er en herlig, lun og hjertens fargerik person som tryller frem de flotteste tegninger og malerier. Ta turen inn og se! Du vil definitivt ikke bli skuffet. :)


Føler du deg utfordret? Ta den! Hver og en her inne fortjener både awards og utfordringer, så denne gangen velger jeg å sende den til DEG! :)




Ønsker deg en superduper dag! Selv skal jeg jumpe i dusjen og shoppe med min (halvt) franske venninne. Lilla er dagens stikkord. :)

17. nov. 2010

Baby in a box

Søndagsbesøk av familie og venner. Fullt hus og stormende jubel, med store og små- både hunder og mennesker. Deilig med liv i Huldreheimen. :)


Niesen min har fått en firbent baby på 12 uker, i tillegg til menneskebarnet som nå er 10 måneder, og sin andre firbente venn. Det var ikke bare meg som falt pladask for den lille skjønnheten nei. 


Kaos med fire hunder? På ingen måte, når de får hilse ute i fred og ro.

Se det blikket!


Jovisst smeltet jeg helt. Firbente har en stor tendens til å gjøre det med meg gitt..

Min yngste niese er meeeget vant til å "pose" når hun ser et kamera. 

Så kommer vi til overskriften da. 
Hva gjør man når man bor to personer i et stort hus, der mange av rommene får stå kalde og uberørte om vinteren? Datteren til den niesen min måtte få ro til å sove, og rommene ovenpå ble for langt unna til å høre om hun sov eller ei i skravlestøyen fra stua. Løsning: 
Baby in a box.
I gangen står en stor metallkasse jeg har "arvet" av min (halvt) franske venninne. Denne sto fast i bilen deres full av bilutstyr da de hadde en gammel Range Rover. Eier man en bil av dette slaget (eldre må vite) er man nemlig nødt til å ha med seg utstyr av alle slag på kjøretur. Kassen er en gammel rødekors kasse, og rommer til daglig alt vi eier og har av hundeutstyr. Ut med det, inn med myke tepper, og voila- så fikk lille venn en soveplass i nærheten av oss. 

Lenge sov hun ikke nei.. Da ble det opp i armene på søsteren min, som la seg med henne på fanget. Sprudlende baby, sovende bestemor, og en av hundene benyttet sjansen til å smyge seg opp i sofaen. Lille slasken.. ;)

Vanligvis er jeg bak kamera, men jeg må jo ha et bevis på at jeg faktisk er tilstede iblant jeg også. Denne gangen ba jeg faktisk moren til den lille skjønnheten om å forevige øyeblikket med lille venn.
Gleder meg masse til å feire den aller første julen sammen med henne! :)


Avslutter dagens innlegg med bilder av min "baby"..

..og sporene etter familien som dro.
På gjensyn bulkegjengen min! Kjempeglad i dere alle som en. :)

12. nov. 2010

Ønskeliste hos Hviit

Hviit har igjen en konkurranse på gang, og denne gangen med en ønskeliste fra butikken deres. Her trekkes det en vinner som får et av ønskene på listen oppfyllt, så heng dere med! =D
Konkurransen stenger 18. november. 

Jeg fant masse flott å sikle på, og her er listen over de absolutte favorittene:

Vintage lampe jeg falt fullstendig for! 

Bamboo Tray. Vakre fat laget av bambus.

Gamle franske trykkbokstaver som lager ordet "DAY".

Nydelig gammelt fat med patina.

Hva skal jeg med flere horn, jeg som har både Hjort i skogen, og Gammelnorsk Spælsau ute?
Fordi de er vakre og naturlige. Tror dette er horn av kyr. 

Disse er bare helt MEG! Nydelig farge, praktiske og fullstendig yummi. 

En klok og voktende ugle i sofakroken hadde så absolutt ikke vært å forakte. 

Ei heller et villdyr i sengen. 
Sjelefred? Ja takk. 
Lunt, vakkert og godt håndlaget teppe. 

Arbeidsrommet er i ferd med å ta form, og denne wallstickeren hadde vært et morsom innslag. 

Da er det bare å krysse fingrene for vinnerlykke hos en av oss som deltar. 
Tvi tvi! =D

10. nov. 2010

Vinden uler stort og vilt

Den ene hunden står med hodet på kanten av sofaen og ber meg pent om å ta de med ut, men det frister ikke akkurat nå.

"Jada lille venn. Snart. Jeg kommer snart".

Den hvite ligger foran ovnen og varmer seg, og enser ikke den sortes bønn. Ying og yang. Det er det de er. Like forskjellige som to snøfnugg. Like forskjellige som de kroppslige dagene mine. I dag er det rolig sofadag for Huldra, for det blir det når vinden uler. Der den før strøk meg så mildt på kinn, rusker den tak i det innerste nå. Vinden uler rundt hushjørnene, men får ikke tak.

Tåken har kommet og gått. 

Bukken Balldur flyttet inn på søndag og fikk finne roen inne en dag.
Nysgjerrig og skeptisk på samme tid. Heldig var du, som fikk komme hit og leve fritt og godt sammen med damene våre.:)



"Kåååmma da!" ropte jeg, til både høyre og venstre.
Bukken fulgte forsiktig etter meg, og resten av flokken kom oss i møte.


Rolig samlet de seg rundt han og snuste han velkommen. 


Han lot som han ikke var interessert, og Freda på sin side var mer interessert i å komme til meg for kos. Så få vi se da kjære Balldur, om det blir lam til våren. :)






Snøen blåste viltert rundt huset og jagde fargene bort. 


Inne var det lunt og varmt med fyr i ovnen.
Jeg klarte ikke si nei da stallkatten ba så pent om å komme inn. 
"Bli med du pus, men da må du være like flink som dronningen til å 
si ifra når du må ut igjen"
Hun gned seg takknemlig mot benet mitt, og satte seg i høyden,
 i fred fra nysgjerrige hunder.  


Naboen kom med en lekker orkidè, og i blomsterbutikken ble det spurt 
om den var til naboen. Sånn er det med små forhold på landet, 
og en bukett som var bestilt fra svigerforeldrene mine ble levert samtidig. 
Vakker, med nok en orkidè, lyng og roser. :)


Naboen satt en stund, til vi ble avbrutt av en gratulasjon på telefonen.
Rett etter kom min (halvt) franske venninne med herlige gaver, og ble på en kakebit.
Råtassen satte i gang med brownies til oss, 
og vi koste oss stort i varmen fra ovnen.




I dag er det full vinter, og telysene som brant så lystig i går er forlengst kalde.
De blå holderne var en av gavene fra venninnen min. Hun vet hva jeg liker. :)
Vinduene vi hadde satt som mål er ferdigmalt, 
men trenger fortsatt lister mellom vinduene.
Snøen har allerede blitt med vinden og lagt seg som et mykt teppe mellom glassene.

Vinden uler rundt hushjørnene, og jeg sitter med et stort og fornøyd smil over gårsdagen.
Dagen jeg tenkte skulle forbigås i stillhet, men tanken min var aldeles ikke virkelighet.
Da jeg åpnet mailen min la det massevis av gratulasjoner via Facebook,
og det trøtte fjeset sprakk opp i et stort smil. 
Telefonen gikk varm, og jeg satte stor pris på hver og en som hadde husket meg.
Dagen skulle forbigås i stillhet, men neste år gjør jeg meg klar til stor fest.
Gårsdagen nærmer seg et skummelt tall, og Huldra har en lang historie med frykten for ni-tall... ;)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...